Annonseregelverket

Retningslinjene trådte i kraft 1. januar 2002

1 Listeføring av dagsaviser for statsannonsering

1.1 Disse regler vil gjelde når statsetater velger kjøp av annonseplass i trykte aviser ved informasjonstiltak. Statsannonsering foretas i aviser som er listeført i DFØ. For at en avis skal kunne listeføres for statsannonsering er det et vilkår at den har vært etablert som dagsavis i minst ett kalenderår.

1.2 Som hørende til dagspressen kan listeføres:
Aviser som har en klar dagspressekarakter og som bringer allmennheten generelt nyhetsstoff fra inn- og utland. Avisen må ellers tilfredsstille følgende krav:

a) utkomme regelmessig og minst 2 ganger hver uke, til sammen med minst 96 nummer i året
b) ha et gjennomsnittsopplag på minst 2000 betalte eksemplarer. I Oslo og Bergen er kravet minst 4000 betalte eksemplarer
c) ha en ansvarlig redaktør som svarer til bestemmelsene i «Redaktørplakaten»
d) ta reell betaling for abonnement, løssalg og annonser etter offentlig tilgjengelig prisliste

1.3 Avis som er listeført for statsannonsering kan utelukkes fra slik annonsering hvis en av betingelsene under pkt. 1.2 ikke lenger tilfredsstilles.
Det samme gjelder hvis avisen har en urimelig høy annonsepris i forhold til opplaget. Offentlig eide aviser kan ikke listeføres.

1.4 Politiske partiers spesialorganer kan listeføres for riksannonsering av lover og administrative tiltak. Forutsetningen er at vedkommende parti er representert på Stortinget med fast representant (ikke vararepresentant), at avisen utkommer regelmessig hver uke med til sammen minst 48 nummer i året, og for øvrig oppfyller betingelsene i 1.1 og 1.2.

1.5 Andre publikasjoner som spesielt er nevnt i statsbudsjettet sammen med de politiske spesialorganer kan listeføres for riksannonsering av lover og administrative tiltak hvis avisen utkommer regelmessig hver uke med til sammen 48 nummer i året, og for øvrig oppfyller betingelsene i 1.1 og 1.2.

1.6 Avis som søker om statsannonsering plikter å gi tjenestemann i DFØ, eller statsautorisert revisor oppnevnt av direktoratet, alle forretningsbøker og forretningspapir, og ellers andre opplysninger som en finner nødvendig for kontroll av at avisen tilfredsstiller listeføringskravene. Det er et vilkår for statsannonsering at denne plikt blir oppfylt.

2 Hvilke statsetater de midlertidige retningslinjene gjelder for

Disse retningslinjer gjelder for alle statlige organ som har forvaltningsoppgaver. Retningslinjene gjelder ikke for de selvstendige statlige rettssubjektene, for eksempel statsforetak, stiftelser og statsaksjeselskaper.

3 Kunngjøring av lover og administrative tiltak

3.1 Med lover og administrative tiltak menes her bestemmelser og tiltak som settes ut i livet av regjeringen eller de statsetater som er bemyndiget til det av regjeringen. Informasjon om borgernes rettigheter, plikter og muligheter skal prioriteres.

3.2 Følgende er unntatt fra disse retningslinjer:

a) statlig annonsering som er regulert på annen måte i lov eller forskrift
b) kunngjøring av anbud
c) kunngjøring av stipendier og andre ordninger hvor annonseutgiftene dekkes av ordningens midler

3.3 Når en statsinstitusjon annonserer i dagspressen skal den bruke alle listeførte aviser på det sted den ønsker å kunngjøre. Med «stedet» forstås den by eller den kommune avisen utkommer i og har sin redaksjon. Når informasjonsfaglige vurderinger tilsier det, kan en også bruke andre organer enn de som er listeført for annonsering.

3.4 Statsinstitusjoner som annonserer lokalt i Oslo og Bergen må nytte alle listeførte aviser som utkommer daglig. Ved riksannonsering skal alle listeførte aviser nyttes.
Statsinstitusjoner skal ikke forskjellsbehandle avisene på stedet når det gjelder antall innrykninger eller annonsenes størrelse.

3.5 DFØ dekker i det vesentlige bare utgiftene ved annonsering av lover og administrative tiltak i dagspressen. Ved større annonseringstiltak må statsetater påregne en egenandel.
DFØ dekker vanligvis ikke utgiftene ved kunngjøring av lover og administrative tiltak for statsinstitusjoner som har egne informasjons- eller kunngjøringsbudsjetter. DFØ skal heller ikke betale den hyppig tilbakevendende annonsering etaten må foreta for å fylle sin oppgave.

3.6 Regjeringskontorene og andre statsinstitusjoner har adgang til å kunngjøre lover og administrative tiltak i dagspressen i samråd med, og gjennom DFØ. Omkostningene ved denne kunngjøring kan helt eller delvis dekkes av DFØ, dersom institusjonen ikke har bevilgninger til slike formål. Når Difi dekker utgiftene til annonsering, er det forutsetningen at direktoratet står for utformingen av annonsen.

3.7 Framgangsmåten og rutinene ved kunngjøring av lover og administrative tiltak fastsettes av DFØ.

3.8 Tvil om hvordan disse retningslinjer skal forstås og om hvilke organer det skal annonseres i, avgjøres av DFØ. Arbeids- og administrasjonsdepartementet er klageinstans ved enkeltvedtak fattet i henhold til disse retningslinjer ut fra kapittel VI i forvaltningsloven.

4 Ikrafttreden m.v.

Disse retningslinjer trer i kraft fra det tidspunkt Arbeids- og administrasjonsdepartementet bestemmer. Samtidig oppheves «Retningslinjer for statens annonsering i dagspressen», fastsatt ved kgl.res. av 18. mai 1979.