Som DFØ-direktør Hilde Singsaas påpekte i sitt innlegg, er budskapet fra Perspektivmeldingen klart: Hvis vi skal unngå å sende store ubetalte regninger til framtidige generasjoner, må vi innstille oss på å bruke mindre penger framover. Vi må belage oss på at både vedtatte planer, nye satsinger og uforutsette utgifter i hovedsak må finansieres gjennom omprioriteringer og reduksjoner i andre utgifter over statsbudsjettet.

Det vil bli en omstilling for oss alle. Tidligere DFØ-direktør Marianne Andreassen har sagt at det er viktigere å være resultatvinner enn budsjettvinner. Kanskje er det slik at vi som samfunn har blitt så vant med årlige påplussinger at vi måler innsats i pengebruk, framfor hva vi får igjen for pengene? Den tenkningen bør vi i tilfelle prøve å snu. Statens viktigste oppgave er tross alt ikke å bruke penger, men å gi gode tjenester og velferd til befolkningen. Så effektivt som mulig. Da bør vi kanskje alle være litt mer opptatte av hva vi får igjen for pengene på ulike områder.

Prioritering vil bli viktigere. Selv om det er politikerne som tar de endelige beslutningene, er det mye forvaltningen kan gjøre for å legge til rette for gode prioriteringer på et opplyst grunnlag. Som Hilde Singsaas framhevet: Skal framtidige politiske beslutningstakere klare å holde seg innenfor ansvarlige budsjettrammer, trenger de all den drahjelp de kan få. Her spiller forvaltningen en viktig rolle.

• Gjennom å lage gode beslutningsgrunnlag kan forvaltningen sørge for at politikerne tar informerte valg. Det handler ikke bare om å kjenne budsjettkonsekvensene av ulike tiltak. Gode utredninger kan gi oss kunnskap om hvilke tiltak som gir mest nytte for pengene. Kanskje finnes det bedre måter å løse et problem på enn vi opprinnelig så for oss? Gode utredninger er også viktige når vi skal finne ut hvilke tiltak som gir liten effekt og kan nedskaleres eller avsluttes. Prioritering innebærer også å prioritere noe ned.
• For å bygge opp under ansvarlige budsjetter, kan vi i forvaltningen dessuten bidra til å unngå ordninger som framstår billige det året de vedtas, men som gir store automatiske utgiftsøkninger senere. I Børmer-utvalgets rapport ble en del av disse omtalt som «obskure ordninger». Ordningene kan tilsløre konsekvensene av tiltakene som foreslås. Det gjelder for eksempel rentekompensasjonsordninger. Staten kompenserer for framtidige renteutgifter knyttet til lånefinansierte investeringer eller vedlikeholdsprosjekter. Det koster lite å innføre slike ordninger det første året, men etter hvert som årene går vokser utgiftene automatisk.

I tillegg til å bidra til ansvarlige budsjettrammer, har forvaltningen en annen, grunnleggende oppgave i møte med strammere statsfinanser; skape mest mulig nytte for de midlene vi har til rådighet. Utgangspunktet er godt. Norsk forvaltning er i det store og hele veldrevet, med gode institusjoner og høy effektivitet. Samtidig har pengerikeligheten i offentlige budsjetter de siste tiårene gjort det mulig å utsette en del ubehagelige prioriteringer og innstramminger.

For å jobbe godt med effektiv ressursbruk trenger ledere i offentlig sektor handlingsrom og anledning til å utfordre bestående rammer. Tolldirektør Øystein Børmer snakket om hvordan ulike hensyn må veies mot hverandre i forvaltningen. Mellom personvern og effektivitet kan det for eksempel ligge en spenning. På tollvesenets område finnes teknologiske muligheter med betydelig effektiviseringspotensial som ikke kan tas i bruk innenfor dagens lover og regler. Det er kanskje riktig at det er slik, men den type avveiinger er det viktig at vi er bevisste på. Her har forvaltningen en viktig rolle i å synliggjøre dilemmaene.

Politisk redaktør i DN, Frithjof Jacobsen, oppfordret oss i forvaltningen til i større grad å sette dagsorden. Hva er de store, uunngåelige problemstillingene vi som samfunn vil stå overfor om kort tid? Det er en spennende utfordring. Også det vil kreve nye måter å tenke på for mange av oss. Men hvis alternativet er at ansvarlige budsjettrammer og fremtidens utfordringer kun diskuteres blant spesielt interesserte og på seminarer, er det kanskje verdt det?

Det som i alle fall er sikkert, er at arbeid med god bruk av offentlige ressurser krever kontinuerlig innsats. Jobben vil aldri være gjort en gang for alle. Og til hjelp, støtte og kanskje til og med oppmuntring på veien, tilbyr DFØ veiledere, kurs og rådgivningsmuligheter. Les mer om våre tjenester her.