På statsregnskapet.no finner du svaret på spørsmål av denne typen: Hvilke formål brukte staten mest penger på? Hvor mye brukte staten på lønn, vikarer, konsulenter i 2020? Hvem brukte mest (og minst) på overtid, reiser og kompetanseheving for egne ansatte i 2020?

1. mai er statsregnskapet.no oppdatert med 2020-tall. Om du vil sammenligne departement og virksomheter er det enkelt i løsningen. På en egen sammenligningsside kan du velge hvem og hva du vil sammenligne, det være seg utvalgte nøkkeltall eller ulike artskonto. 

Der kan du få svar på spørsmål som: Hvem brukte mest på IKT i 2020? Hvem brukte mest på konsulenter i 2020? Hvor mye brukte Riksteatret på reiser i 2020 sammenlignet med 2019? Hvor mye brukte Folkehelseinstituttet på overtid per årsverk i 2020 sammenlignet med 2019? Du kan enkelt se endringer i utgifter/kostnader fra 2019 til 2020 og dermed oppdage endringer i regnskapstall som kan indikere endringer og arbeidsmønster eller aktivitetsnivå for virksomhetene. 

Hvis du vil vite årsakene til endringer anbefaler vi deg om å ta kontakt med departementet eller virksomheten det gjelder.

Om du er interessert i trender kan du laste ned hele datasett for flere år tilbake og sammenligne regnskapstallene på artskontinivå. (Du bør kjenne til statens kontoplan og hvordan du bruker pivot-tabeller for analyser og sammenligning).  

For journalister, akademia og interesseorganisasjoner

Regnskapet kan brukes til utallige formål: Journalister kan hente ut tall og tendenser på spesifikke områder og produsere faktajournalistikk av beste merke. Se for eksempel hvordan Faktisk.no undersøkte tall for konsulentbruk i staten. E24s artikkel om nedgangen i grensehandelen er et annet eksempel. Forskere, akademia og studenter kan bruke tallene til konkrete analyser av samfunnsøkonomiske problemstillinger. 

Interesseorganisasjoner kan bruke tallene for å belyse sine hjertesaker. For eksempel viser NHO til statsregnskapet i forbindelse med samferdselsløftet. Næringsliv og konsulenter kan finne fakta og tendenser som kan være interessant for egen forretningsvirksomhet. For eksempel gir statsregnskapet.no informasjon om hvor mye statlige virksomheter bruker på kjøp av IKT-utstyr, innleie av vikarer og kjøp av ulike typer konsulenttjenester.

Til og med mannen i gata kan bruke statsregnskapet.no til å underbygge sine egne, private standpunkter. Bruker vi mer av «oljefondet» (statens pensjonsfond utland) enn det fondet får inn? Hva med statens pensjonsutbetalinger eller skatter og avgifter, hvor mye øker de fra år til år?

Lynkurs i å bruke statsregnskapet.no

Statsregnskapet.no ble etablert for å få tallene ut til folket på en enklest og mest mulig effektiv måte. Nå kan du også lære hvordan du skal forstå mer av statens pengebruk. Meld deg på et tre kvarters lynkurs i å bruke statsregnskapet.no.