DFØ-bloggen

DFØs nylige rapport om kvaliteten på utredninger av statlige tiltak viser at det er betydelige utfordringer ved utredninger av statlige tiltak. Det er et klart forbedringspotensial med å etterleve utredningsinstruksen. Den største svakheten knytter seg til kravet om å utrede flere alternative tiltak: I stor grad er det bare ett tiltak som utredes.

Onsdag 4. mars 2020 la DFØ fram en ny rapport der vi har sett på kvaliteten på statlige utredninger. Den viser at beslutningsgrunnlagene fortsatt er for dårlige.

Forvaltningen lever i krysspress mellom fag og politikk, og om man ikke holder tunga rett i munnen, kan pressede situasjoner bli enda vanskeligere. Men det finnes heldigvis retningslinjer som skal gjøre det enklere for både statsråder og fagfolk å kjenne til sine roller og plikter.

Å evaluere er en naturlig del av styringen i staten, fordi det gir viktig informasjon om måloppnåelse og resultater. Men mange overvurderer hvor omfattende en evaluering må være, mens de undervurderer når de burde starte evalueringsarbeidet.

Det finnes for mange eksempler på overdreven måling og telling i staten. Men å hevde at dette er en logisk konsekvens av mål- og resultatstyring og kravene som gjelder for statlig styring, blir feil.

En betydelig del av norsk lovgivning er basert på EU/EØS-regler som vedtas i EU. Skal Norge bruke ressurser på å utrede tiltak som vi selv ikke foreslår og som utvikles og besluttes i EU?

Hvis statlige virksomheter styrer mot null risiko på alle områder, går de glipp av store muligheter. Og jo mer kontroll og rapportering, dess mindre igjen til tjenestene.