Denne delen av hovedinstruksen skal beskrive myndighet og ansvar mellom departementet/departementene og virksomheten. Den bør legge vekt på hva som særtegner forholdet mellom dem.
Hovedinstruksen bør ta for seg både det administrative og det faglige ansvaret, inkludert departementets eller departementenes instruksjonsmyndighet og eventuelle begrensninger i denne myndigheten.
Departementets instruksjonsmyndighet
For å ivareta sitt overordnede ansvar, har departementet instruksjonsmyndighet. Det vil si at departementet som hovedregel har myndighet til å instruere en underliggende virksomhet om hvordan den skal gjennomføre sine oppgaver. Instruksjonsmyndigheten kan begrenses ved lov eller forskrift. Dette kan skje når Stortinget eller departementet ønsker at virksomheten skal kunne opptre faglig uavhengig, for eksempel for å ivareta rettssikkerhet, eller når et tilsyn skal opprettes. Når instruksjonsmyndigheten er begrenset ved lov, har virksomheten en formell uavhengighet.
Departementet kan også velge å gi en virksomhet ulike grader av faglig uavhengighet uten at det blir hjemlet i lov. Dette kan skje hvis rolle, oppgavetype eller andre forhold tilsier det. I praksis vil det si at departementet opprettholder sin instruksjonsmyndighet, men velger å avstå fra å bruke den. En slik uformell uavhengighet for den underliggende virksomheten kan for eksempel gjelde praktiseringen av vedtak i klagenemnder eller faglige beslutninger i forskningsinstitusjoner.
Når flere departementer tildeler budsjettmidler og oppgaver til samme virksomhet
En underliggende virksomhet er administrativt underlagt ett departement. Dette departementet har det overordnede administrative ansvaret for virksomheten.
Et departement kan likevel stille bevilgninger til disposisjon eller fordele oppgaver til virksomheter som er underlagt andre departementer. Dette gjelder for eksempel statsforvalterne, tidligere kalt fylkesmenn, men også andre.
Slike tildelinger eller oppgaver er vanligvis øremerket eller rettet mot et bestemt formål, fagområde, virkemiddel e.l., som kan fremgå av tildelingsbrevet. Dersom det er relevant å omtale dette i hovedinstruksen, kan instruksen benyttes til å klargjøre hvilket departement som har ansvar for hva. Departementer vil for eksempel kunne ha behov for faglig oppfølging av virksomheter som ikke underlagt dem selv.
Dersom slike midler og/eller oppgaver er av midlertidig art, vil det ikke være hensiktsmessig å omtale dem i hovedinstruksen, men i tildelingsbrevet.
Nyttige spørsmål
- Hvilket departement har det overordnede administrative ansvaret for virksomheten?
- Hva er det særegne ved det departementets ansvar, inkludert instruksjonsmyndigheten overfor virksomheten?
- Dersom andre departementer har ansvaret for enkelte fagområder i virksomheten, kan instruksen tydeliggjøre hvilket fagområde dette gjelder og hvilken instruksjonsrett disse departementene har.
Kontakt
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til styring [at] dfo.no (styring[at]dfo[dot]no).