Forvaltningsområdet for mat er sterkt berørt av EØS-regelverk. Det omfatter mange aktører, og ansvaret for Mattilsynet er delt mellom tre departement. Vi har spurt Landbruks- og matdepartementet (LMD) om hvordan de samordner styringssignaler og koordinerer norske posisjoner i påvirkning av regelverksarbeid på tvers av flere aktører. Dette eksempelet berører temaer som kan fungere som inspirasjon for andre departement – enten EØS-arbeidet berører flere departementer eller ikke.
Hvordan er rolle- og ansvarsdelingen mellom departementet og Mattilsynet på EØS-området, og hvordan er den formalisert?
– Regelverksutvikling er en av Mattilsynets hovedoppgaver. Omtrent 90 prosent av de løpende regelverksendringene og regelverket Mattilsynet forvalter, er EØS-baserte. Det fremgår av matdepartementenes Dokument for internasjonalt arbeid på matområdet at Mattilsynet har et særskilt ansvar for å informere og sikre forankring i matdepartementene så snart arbeid med nytt regelverk eller endring av gjeldende regelverk starter. Dette følges opp med nærmere omtale i økonomi- og virksomhetsinstruksen til Mattilsynet. Der er det bl.a. presisert at Mattilsynet skal prioritere møter der norske interesser skal ivaretas, og at i utviklingen av nytt regelverk skal Mattilsynet gjennomføre prosesser slik at berørte parter gis mulighet til innspill underveis. I tildelingsbrevene finner vi eventuelle saksområder som Mattilsynet skal ha særlig oppmerksomhet på det aktuelle året.
På bakgrunn av dette, følger Mattilsynet regelverksprosessene i EU og deltar på møter i arbeidsgrupper, ekspertgrupper og stående komiteer under Europakommisjonen. Hver fredag avholdes EØS-koordineringsmøter mellom Mattilsynet og de tre matdepartementene. Der gjennomgår partene alle aktuelle møteagendaer for kommende uke, og norske posisjoner fastsettes.
Mattilsynet utarbeider utkast til EØS-notater som tas opp til behandling i Spesialutvalget for matområdet, hvor Mattilsynet og berørte departementer deltar. Mattilsynet gjennomfører høringer og utarbeider forslag til nasjonale forskriftsendringer for implementering i norsk rett når rettsakter er tatt inn i EØS-avtalen. Forskriftskompetanse er delegert til Mattilsynet for visse typer rettsakter, for eksempel for utfyllende regelverk – disse er det flest av på matområdet. Øvrige forskrifter og forskriftsendringer høres og fastsettes av departementene, men Mattilsynet utarbeider da normalt utkast til både høringsnotat og forskrift.
Hvordan samordner dere styringssignalene mellom matdepartementene til Mattilsynet?
– Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for koordineringen av matdepartementene i styringsdialogen overfor Mattilsynet. De tre matdepartementene samarbeider om tildelingsbrev, og alle tre departementer deltar på styringsmøter. Siden Mattilsynet ble opprettet i 2004, har det vært faste ukentlige koordineringsmøter mellom de tre matdepartementene (i tillegg til de ukentlige EØS-koordineringsmøtene).
Hvilke rutiner har dere for å koordinere norsk posisjon, tidlig påvirkning av regelverksutvikling og bevaring av norsk handlingsrom?
– Mattilsynet har ansvaret for å ha dialog og med næringsaktører og andre interessenter underveis i regelverksprosessene. Mattilsynet utarbeider forslag til posisjoner i forkant av møter i regi av Europakommisjonen. Dette er for å spille inn norske interesser tidlig i regelverksprosessene, med mål om å påvirke regelverket, og å bevare eller sørge for størst mulig norsk handlingsrom. Innspill fra næringsaktører mv. inngår som vurderingsgrunnlag. De endelige posisjonene fastsettes i de ukentlige EØS-koordineringsmøtene mellom Mattilsynet og de tre matdepartementene.