Uttalelsen gjelder om en statlig virksomhet har fullmakt til å frafalle pant som virksomheten har som sikkerhet for inntektskrav (eksempelvis pant i en bil eller eiendom). Den henviser til bestemmelsene punkt 5.4.1-5.4.4.
Tolkningsuttalelse fra DFØ av 5. februar 2016
Mottaker: Mattilsynet
Vår referanse: 16/40-3
Publisert: 4. april 2017
Vi viser til mottatte spørsmål fra Mattilsynet i e-poster av 18. og 19. januar 2016. Spørsmålene er besvart av DFØ ved Forvaltnings- og analyseavdelingen, Seksjon for regelverk, på grunnlag av DFØs oppgave med å forvalte økonomiregelverket for staten (reglement og bestemmelser om økonomistyring i staten og tilhørende rundskriv fra Finansdepartementet).
Vi forstår at spørsmålene gjelder pant som Mattilsynet har i henholdsvis en bil og i en eiendom, og om Mattilsynet har fullmakt til å frafalle slike pant. Vi oppfatter at pantene skal gi sikkerhet for inntektskrav som Mattilsynet har.
Krav til inntekter i staten er omtalt i bestemmelser om økonomistyring i staten (bestemmelsene) punkt 5.4. I bestemmelsene er det skilt mellom ettergivelse av statlige krav og oppfølging av statlige krav. Etter vår vurdering er dette et viktig skille også ved spørsmålene som Mattilsynet tar opp, jf. videre omtale.
Det fremgår av bestemmelsene punkt 5.4.4 at «ettergivelse av statlige krav krever som utgangspunkt hjemmel i stortingsvedtak». En slik hjemmel kan være gitt ved en generell hjemmel i lov eller vedtak i Stortinget. Vi er fra DFØ ikke kjent med om Mattilsynet er gitt en slik hjemmel for å kunne ettergi krav i forbindelse med oppgaver som dere ivaretar.
Når det gjelder oppfølgingen av statlige krav, er det omtalt i bestemmelsene punkt 5.4.1–5.4.3. Det fremgår av punkt 5.4.1 blant annet at:
«Virksomheten skal etablere systemer og rutiner som sikrer at inntektskrav blir juridisk bindende og at krav blir fastsatt, utstedt og innbetalt med riktige beløp. Videre skal systemene og rutinene sikre at innbetalingene kan skje innen betalingsfristen og at utestående krav følges opp på en forsvarlig måte.»
Videre omtales i punkt 5.4.2.5 oppfølging av krav som ikke betales som forutsatt. Vi forstår at det er for slike situasjoner spørsmålene fra Mattilsynet gjelder. Det fremgår av dette punktet at:
«Virksomheten skal ha rutiner for oppfølging av krav som ikke betales ved forfall. Slike rutiner kan inneholde følgende hovedaktiviteter:
- purring på kravene
- sikring av krav gjennom utlegg
- realisering av pant
Innkrevingen må fortsette så lenge det er mulighet for at kravet kan dekkes, helt eller delvis. Det skal blant annet vurderes om det finnes egnede formuesgoder som det kan tas utlegg i, mulighet for utleggstrekk i lønn eller motregning i debitors krav mot staten. Videre skal det vurderes om debitors bo bør begjæres konkurs.»
De omtalte punktene om oppfølging av statlige inntektskrav, inneholder ingen bestemmelser om at statlige virksomheter skal kreve sikkerhet ved pant. Dette vil det være opp til den enkelte virksomhet å vurdere, innenfor eventuelle retningslinjer som gjelder for vedkommende ordning/på vedkommende område. Det vil, ut fra DFØs forståelse av kravene i økonomiregelverket, følgelig også være opp til virksomheten å vurdere om eventuelt pant skal frafalles eller ikke. Fullmaktene til å frafalle pant ligger altså i utgangspunktet hos den enkelte virksomheten (her Mattilsynet), under noen forutsetninger:
- at det ikke fremgår noe annet av retningslinjer gitt av overordnet departement, i regelverk for ordninger som Mattilsynet forvalter eller tilsvarende
- at Mattilsynet opprettholder kravet overfor skyldneren (dvs. ikke samtidig ettergir kravet, med mindre Mattilsynet har fullmakt til det, jf. omtale over).