Utredningsinstruksen stiller krav til høringsprosessen og at de som blir berørt av problemet eller tiltakene involveres tidlig. Å involvere berørte og samordne synspunkter fra berørte myndigheter er viktig for å sikre god kvalitet på utredningen og ivareta demokratiets rettigheter når offentlig politikk utformes.
Her får du en innføring i utredningsinstruksens prosesskrav:
- Tidlig involvering
- Departementsforeleggelse
- Høring
For å løse såkalte gjenstridige problemer i samfunnet, kreves det ofte at tiltak iverksettes innenfor ulike sektorer og at disse samordnes på en god måte. Tidlig involvering, foreleggelse for departementene, og høringer er virkemidler for å oppnå mer og bedre samordning i staten.
Tidlig involvering
Berørte departement skal involveres så tidlig som mulig i utredningsprosessen. Andre som blir berørt av tiltaket skal involveres tidlig så langt det er hensiktsmessig.
Tidlig involvering av de berørte vil bidra til at nyttige innspill kan innarbeides i utredningen og dermed øke kvaliteten på beslutningsgrunnlaget. Innspillene kan bidra til blant annet bedre problembeskrivelse, flere alternative løsninger og at flere virkninger oppdages. Det er enklere å innarbeide innspill som kommer tidlig i utredningsprosessen, enn innspill som kommer frem i en sen høringsrunde.
De som blir berørt av problemet og de som vil kunne bli berørt av tiltak er myndigheter som statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, og andre berørte som enkeltpersoner, grupper, næringsliv, organisasjoner med mer. Interesseorganisasjoner kan ha særskilt fagkompetanse som kan være nyttig selv om de ikke blir direkte berørt av tiltaket. Bred involvering er derfor viktig.
Når berørte skal involveres kan det være nyttig å legge fram en grov forhåndsvurdering av de seks spørsmålene.
Departementene kan legge ut forhåndsvurderingen på regjeringen.no. Underliggende virksomheter kan legge forhåndsvurderingen på egen nettside.
Les mer om hvordan gjennomføre tidlig involvering i kapittel 3.1 i veileder til utredningsinstruksen. Her kan du også lese mer om behandling av sak i r-konferanse (regjeringskonferanse) og statlige konsultasjonsordninger.
Departementsforeleggelse
Ansvarlig departement skal legge frem alle forslag med vesentlige virkninger for berørte departement. Forslag til lov og forskrift skal alltid legges fram for berørte departement.
Departementsforeleggelse skal skje før saken sendes på høring.
Frist for uttalelse/svar er minst tre uker hvis ikke annet er avtalt mellom departementene.
I veileder til utredningsinstruksen kapittel 3.2 er det flere eksempler på hvilke typer tiltak som skal forelegges for ulike departement. I tillegg er det veiledning om meldinger og proposisjoner.
Høring
Hva skal legges ut på høring?
- Forslag til tiltak med vesentlige virkninger
- Forslag til lov og forskrift
- Offentlige utredninger
Det er god praksis å legge ut et fullstendig beslutningsgrunnlag slik at aktørene som ønsker å uttale seg skal kunne ta stilling til og gi et informert svar eller en uttalelse.
I et høringsnotat kan det foreslås tiltak basert på tidligere utredninger. Høringsnotatet bør tydeliggjøre hvordan tidligere utredninger er blitt håndtert og vurdert som grunnlag for de forslag som fremmes i høringsnotatet. Det bør komme tydelig fram hvordan alternative forslag vurderes, eller er blitt vurdert, og hvorfor høringsnotatet legger mest vekt på en bestemt måte å løse utfordringene på.
Hvordan skal høringen gjennomføres?
Høringene skal være åpne for innspill fra alle. Dette innebærer at når utredningen er ferdig, skal du åpne opp for at alle som er interessert i å komme med innspill skal få anledning til det. Som et supplement til den digitale eller skriftlige høringsrunden bør du også vurdere å legge ut utredningen på sosiale medier og/eller avholde høringsmøter.
Hvor lang skal høringsfristen være?
Høringsfristen skal normalt være tre måneder og ikke mindre enn seks uker. Høringsfristen skal tilpasses omfanget av tiltaket og hvor viktig det et er. Jo flere som blir berørt av tiltaket som foreslås i utredningen, jo flere bør oppfordres til å delta i høringen. For tiltak som man vurderer som viktige og omfattende, kan man også sette en lengre frist enn tre måneder.
Det er kun for EØS-saker at det åpnes for å sette en kortere frist enn seks uker, dette betyr at instruksen fravikes.
Når kan høring unnlates?
Dersom dokumenter i en sak er unntatt offentlighet skal ikke dokumentet på høring. Dersom det gjelder statlige budsjettsaker, kan hele dokumentet i saken unntas høring. Fagdepartementenes utkast til proposisjoner og meldinger til stortinget skal ikke sendes på høring.
Videre fremgår det av instruksen at man kan unnlate å gjennomføre høring dersom:
- det ikke er praktisk mulig å gjennomføre den
- høringen kan gjøre det vanskelig å gjennomføre tiltaket
- man vurderer det som åpenbart unødvendig
Øverste leder i det ansvarlige forvaltningsorgan skal ta beslutningen om ikke å gjennomføre høring i samsvar med punktene nevnt over. Denne beslutningen skal være skriftlig og følge saken.
Les mer om høringer i veileder til utredningsinstruksen kapittel 3.3. Her kan du også lese om høringer knyttet til EU/EØS- og Schengen-regelverk. Videre gis det veiledning om når en høring kan unnlates og når det er krav om ny høring.
Les mer i veileder til utredningsinstruksen
Veilederen til utredningsinstruksen gir en god og konsis beskrivelse av hele utredningsprosessen og vi anbefaler at dere bruker denne aktivt i arbeidet med utredningen.