Nettverket er en møteplass for deg som arbeider med regelverksforvaltning i staten. Her møtes vi for å lære, utveksle erfaringer og knytte kontakter på fagområdet.
Formål med nettverket
Nettverket har som formål å bidra til bedre reguleringspraksis i statsforvaltningen. Vi vil ta opp ulike elementer i en reguleringsprosess, som agendasetting og forhåndsutredning, utarbeidelse og utvikling av regelverk, undersøkelser av etterlevelsespraksis, reaksjoner/sanksjoner ved regelverksbrudd, og evalueringer av resultater og måloppnåelse. Vi vil legge vekt på tverrfaglighet og praksisnærhet.
Nettverksmøter
Vi satser på å arrangere nettverksmøte en gang i halvåret. Møtene vil som hovedregel vare en halv dag. Programmet vil typisk bestå av innledende faglige innlegg og deretter kortere erfaringsdelinger fra noen statlige virksomheter. Det settes av tid til å stille spørsmål og drøfte i plenum, samt til å mingle og knytte kontakter.
For hvem?
Nettverket er for deg som er ansatt i en statlig virksomhet og arbeider med regulering i en eller annen form (utredning, utvikling, etterlevelse mv). Regelverkene du jobber med kan være lover, forskrifter, instrukser, retningslinjer, standarder, interne bestemmelser og lignende.
Bli medlem i nettverket
Ved å bli medlem, vil du få e-post med invitasjoner til nettverksmøter og tilgang til annen faglig relevant informasjon. Det er gratis og uforpliktende å delta i nettverket og på nettverksmøtene.
Fagområdet regulering
Internasjonalt brukes begrepet «regulation» (norsk regulering) for å beskrive fagområdet som nettverket vil fokusere på. Siden dette er mindre kjent og etablert i Norge, har vi valgt å bruke «regelverksforvaltning» i navnet på nettverket.
Les mer om fagområdet regulering og hvordan dette er organisert i norsk sammenheng:
DFØ koordinerer norsk deltakelse i OECDs Regulatory Policy Committee (RPC). Denne OECD-komiteen skal bidra til å spre erfaringer og god praksis om hvordan reguleringspolitikken kan styrkes. Se orientering om komiteens arbeid og aktuelle dokumenter på DFØs nettsted.
Om nettverket
Fire statlige virksomheter tok initiativ til nettverket i 2019 da de savnet et faglig forum og mulighet for erfaringsutveksling for de som arbeider med regelverksforvaltning i staten. DFØ ble med i styringsgruppen i 2020 og har nå administrativt ansvar for nettverket.
Styringsgruppen:
- Thomas Hol Fosse, Forsvaret.
- Hanne Kjørholt, Skattedirektoratet
- Kristine Langkaas, Politidirektoratet
- Jacob Kringen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Elisabeth Aarseth, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
- Sølvi Aalbu, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Styringsgruppen velger tema for møtene og lager program med innledere. Send gjerne forslag til styringsgruppa om tema og innledere.
Medlemmer i nettverket kan melde sin interesse for å sitte i styringsgruppen.
Tidligere nettverksmøter
Tema 30. mai 22: Hva kan sikre god etterlevelse av regelverk?
Program
Åpning, velkommen og kort introduksjon
Thomas Hol Fosse, Sjef Forsvarets avdeling for regelverk og dokumentasjonsforvaltning/ PhD-kandidat Forsvarets høgskole/Universitetet i Bergen (medlem av styringsgruppen for nettverk for regelverksforvaltning)
Faktorer som påvirker regelverksetterlevelse. Glimt fra reguleringsforskningen.
Jacob Kringen, utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger (medlem av styringsgruppen for nettverk for regelverksforvaltning)
Lovlydighetskultur og virkemiddelbruk
Professor Stig S. Gezelius, Universitetet i Sørøst-Norge
Etterlevelse av hvitvaskingslovens krav
Anne Marthe Bjønness, Høgskolelektor ved Politihøgskolen og PhD-kandidat ved Norges handelshøyskole
Adferdsøkonomi og dulting (nudging) som virkemidler
Silje Undahl, Skattedirektoratets adferdsteam
Panel – spørsmål og diskusjon
Kristine Langkaas, leder for Juridisk stab i Politidirektoratet leder diskusjonen (medlem av styringsgruppen for nettverk for regelverksforvaltning)
Om foredragsholderne og innleggene
Jacob Kringen er utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger. Han er utdannet samfunnsviter (cand.polit.) med PhD i risikoregulering fra Universitetet i Oslo.
Om innlegget: Ulike modeller og forståelser har dominert forskningen om etterlevelse (compliance). Innlegget vil gi et raskt overblikk, med vekt på organisasjoners etterlevelsesadferd. Sentrale faktorer i denne sammenhengen er knyttet til motivasjon, kapasitet, omgivelser og offentlig tilsyn/kontroll.
Stig S. Gezelius er professor i sosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har i mange år forsket på etterlevelse i næringslivet, spesielt primærnæringene. Han er særlig opptatt av de kulturelle betingelsene for offentlig styring.
Om innlegget: Lovlydighetsmotivasjon er ofte knyttet til opplevelsen av at man gjør noe galt når man bryter loven. Denne opplevelsen har med sivile moraloppfatninger å gjøre, og disse moraloppfatningene varierer mellom ulike land og kulturer. Også lovhåndhevelsens virkninger avhenger av samsvar mellom sivile moraloppfatninger og tilsynspraksis. Foredraget gir en kortfattet innføring i forskningsfunn om norsk lovlydighetskultur og om betingelser for hensiktsmessig lovhåndhevelse under norske forhold.
Anne Marthe Bjønness er høgskolelektor ved Politihøgskolen og PhD-kandidat ved Norges handelshøyskole. Hun underviser i etterforskning av økonomisk kriminalitet på Etter- og videreutdanningsavdelingen ved PHS. Hun er utdannet siviløkonom og MSc i økonomi og holder for tiden på med en PhD i Law & Economics ved Norges handelshøyskole i Bergen. Hun forsker på rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven og de praktiske compliance-dilemmaene de står i når det gjelder å etterleve hvitvaskingslovens krav.
Om innlegget: Rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven (f.eks. banker, regnskapsførere og advokater) er pålagt å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. De rapporteringspliktige er pålagt å sende melding til Økokrim ved mistanke om befatning med mistenkelig transaksjon (MT-melding). Men etterlever de rapporteringspliktige loven etter intensjonen? Hvorfor/hvorfor ikke? Til syvende og sist: Er de rapporteringspliktige portvoktere til det finansielle system, eller er de profesjonelle tilretteleggere for hvitvasking? Med utgangspunkt i sitt pågående forskningsprosjekt, vil Bjønness ta for seg disse spørsmålene i lys av både teori og praksis.
Silje Jenny Undahl begynte som Skatteetatens første adferdsøkonom i 2015. Skatteetaten har i dag det fremste fagmiljøet på adferdsøkonomi i offentlig sektor, hvor Undahl koordinerer et fagmiljø med 10 adferdsøkonomer i Skatteetaten.
Om innlegget: Adferdsinnsikt er i vinden som aldri før. Her i Norge jobber mange offentlige etater med å bedre sin forståelse for brukernes behov. Både tidligere statsminister Cameron i Storbritannina og tidligere president Obama i USA har etablert egne Nudge Units som arbeider med adferdsinnsikt for å levere smartere, og mer effektive offentlige tjenester. I dette foredraget vil du lære mer om adferdsteori og adferdsøkonom Silje Jenny Undahl vil fortelle deg om hvordan kognitive begrensninger og irrasjonalitet, på underfundige måter kan påvirke din etterlevelse. Med praktiske eksempler vil hun vise hvordan Skatteeetaten dulter de skattepliktige for å bedre deres etterlevelse.
Har du spørsmål om nettverket, sende en e-post til postmottak@dfo.no eller ta direkte kontakt med