SAF-T: Krav om rapportering av bokførte opplysninger i standardisert form

I desember 2017 ble bokføringsforskriften tilføyd en ny bestemmelse som har virkning for bokføringsperioder som begynner 1. januar 2020 eller senere. Kravet gjelder de statlige virksomhetene som er bokføringspliktige i henhold til bokføringsloven. 

Det nye kravet betyr at mange statlige virksomheter fra 1. januar 2020 må kunne gjengi bokførte opplysninger i standardisert form på forespørsel fra Skatteetaten. 

Den nye rapporteringsstandarden har fått navnet SAF-T (Standard Audit File – Tax Financial).

Hvem gjelder kravet for?

Det nye kravet gjelder for følgende statlige virksomheter:

• Virksomheter som er eller skulle vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
• Virksomheter som ikke er eller skulle vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, dersom virksomheten
  • har mottatt fjernleverbare tjenester for mer enn 2000 kroner eksklusiv merverdiavgift i en termin, eller
  • har mottatt klimakvoter for mer enn 2000 kroner eksklusiv merverdiavgift i en termin, eller
  • innfører varer

Med statlige virksomheter menes virksomheter som er en del av staten som juridisk person, det vil si statlige forvaltningsorganer, herunder departementer.

Kravet gjelder for alle statlige virksomheter som er bokføringspliktige etter bokføringsloven § 2 annet ledd. Det er paragrafens annet ledd annet punktum som gjør at mange statlige virksomheter blir bokføringspliktige etter bokføringsloven. Les mer i skatteforvaltningsloven § 8-3.

I skatteforvaltningshåndbokens kommentar til skatteforvaltningsloven § 8-3 tredje ledd blir det omtalt at oppføring av innførselsmerverdiavgift i tolldeklarasjonen gjør tolldeklarasjonen til en skattemelding for merverdiavgift, noe som altså utløser bokføringsplikt og dermed SAF-T-rapporteringsplikt.

Dette er SAF-T

Det er så langt to SAF-T formater:

• SAF-T Regnskap som ble innført 1. januar 2020. Virksomheter som benytter DFØs regnskapstjenester fikk utsatt frist til 1. januar 2021.
• SAF-T Kassasystem som ble innført 1. januar 2019.

SAF-T Regnskap et standardformat for utveksling av regnskapsdata. Formålet er å forenkle og effektivisere bokettersyn og gjøre det mulig å forbedre dataflyt mellom ulike informasjonssystemer.

I første versjon skal følgende informasjon inngå i SAF-T rapportering (overordnet nivå):

• Informasjon om selskapet (masterdata)
• Kontospesifikasjon (hovedbok)
• Kundespesifikasjon (kundereskontro)
• Leverandørspesifikasjon (leverandørreskontro)
• Selskapets kontoplan med mapping til standardisert kontoplan
• Selskapets mva-koder med mapping til standardiserte mva-koder
• Annen fast data (eksempelvis dimensjoner som avdeling, kostsenter etc.)

Omfanget av rapporteringspliktig dokumentasjon vil sannsynligvis utvides i årene som kommer, slik at eksempelvis anleggsregister og fakturainformasjon vil inkluderes. Det er ikke fastsatt noe om tidspunkt eller omfang av framtidige utvidelser.

Hva og hvordan skal virksomhetene rapportere?

Aktivitet i den statlige virksomheten omfattet av det nye kravet

All aktivitet i den statlige virksomheten vil være omfattet av kravet til å følge bokføringsloven og bokføringsforskriften, og skal dermed inngå i SAF-T-filen, med mindre det føres et separat regnskap for den delen av aktiviteten som det er plikt til å levere skattemelding for merverdiavgift for.

Dette står i brev fra Skatteetaten til DFØ 18. november 2019

«Dersom en statlig virksomhet, f.eks. NAV, ønsker å skille den bokføringspliktige delen av virksomheten fra øvrig virksomhet mht. bokføring, kan det som nevnt gjøres ved å føre et særskilt regnskap for den bokføringspliktige delen. Dette regnskapet må føres iht. til bokføringslovens- og bokføringsforskriftens bestemmelser. Det vises bl.a. til at dokumentasjonen skal være nummerert på en måte som gjør det mulig å kontrollere at den er fullstendig, jf. bokføringsloven § 6 annet ledd. I praksis medfører det at bokføringen må skje med en egen nummerserie for den bokføringspliktige enheten. Det må også være egne spesifikasjoner, f.eks. kontospesifikasjon og kunde- og leverandørspesifikasjon, mv.»

Opplysninger som skal rapporteres

Det er bokførte opplysninger som skal rapporteres. Bokførte opplysninger er alle opplysninger som er nødvendige for å kunne utarbeide pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Les mer i bokføringsloven § 7.

Bokførte opplysninger vil derfor være opplysninger som det er plikt til å bokføre, slik som for eksempel kontokode, kontonavn, dokumentasjonsdato, dokumentasjonshenvisning (bilagsnummer), beløp, merverdiavgiftskode, kundekode og kundenavn samt leverandørkode, leverandørnavn og leverandørens organisasjonsnummer. Opplysninger som er bokført frivillig, slik som for eksempel avdeling eller kostnadssted, er også bokførte opplysninger som skal inngå i SAF-T-filen.

Hvilken standardisert form det skal rapporteres på

Skatteetaten fastsatte i mars 2018 innholdet og formatet ved gjengivelse av elektronisk bokførte opplysninger i standardisert form. Les mer om hvilken standardisert form det skal rapporteres på.

For statlige virksomheter vil det være den statlige kontoplanen som er det aktuelle mappingalternativet. Denne ble inkludert som et tillatt mappingalternativ i mai 2019.

Krav om innrapportering - bokettersyn

Bokettersyn blir vanligvis varslet. Ved krav om innsendelse av SAF-T rapport gis det normalt to ukers frist. 

Klargjøring for SAF-T rapportering fra Unit4 ERP krever at DFØ foretar en del tilpasninger for den enkelte kunde. For at virksomheten skal kunne overholde Skatteetatens frist for innrapportering ber vi om å bli kontaktet snarest mulig.

Kassasystemer og SAF-T

Fra 1. januar 2017 er det bare tillatt å selge kassasystem som tilfredsstiller kravene i kassasystemlova og kassasystemforskrifta. Dette inkluderer krav til å kunne levere SAF-T fil for kasse. Bokføringspliktige hadde frist til 1. januar 2019 med å oppgradere sine kassasystem eller anskaffe nytt system, som er produkterklært. Dere finner liste over kassasystemer som leverandører har erklært er i samsvar med regelverket på Skatteetaten sine sider. Produkterklæring betyr at leverandøren av kassasystemet har sendt et skjema (produkterklæringen) til Skatteetaten og gjennom det bekreftet at kassasystemet er i henhold til kravene i kassasystemlova og kassasystemforskrifta . Virksomheter som nettopp har eller som har planer om å utvide sin virksomhet til å omfatte kontantsalg kan finne mer informasjon hos Skatteetaten.

Har virksomheten kassasystemer som ikke er i henhold til loven, må disse oppgraderes eller skiftes ut. Virksomheten må ta kontakt med leverandøren for å sjekke ut om kassasystemet tilfredsstiller kassalovgivningen og om det eventuelt er mulig å foreta en oppgradering.

Vi anbefaler at den enkelte virksomhet kontrollerer at kassasystemet kan levere SAF-T fil og at filen validerer mot Skatteetatens formater for SAF-T Cash Register.

Salg over internett

Det er viktig å merke seg at internettsalg ikke anses som kontantsalg, men følger ordinære regler for fakturering. Mer informasjon om internettsalg finner du på Skatteetaten sine sider. Virksomheter som er bokføringspliktige i henhold til bokføringsloven skal blant annet følge uttalelse om god bokføringsskikk (GBS 16). 

Dersom nettsalginformasjon skal inkluderes i SAF-T fil fra Unit 4 ERP er det viktig at salgssystemet for nettsalg overfører alle detaljer og reskontroinformasjon til regnskapssystemet. Dersom dette ikke gjøres kan salgssystemet for internettsalg måtte produsere egen SAF-T fil med detaljene.

Flere leverandører tilbyr ulike løsninger for salg av enkelttjenester via nett. Blant annet har mange private og offentlige virksomheter benyttet slike løsninger i forbindelse med gjennomføring av kurs og konferanser. Noen av disse tilbyr gratis eller rimelige løsninger som ikke tilfredsstiller kravene til bokføringsregelverket. Bokføringspliktige virksomheter må forsikre seg om at de benytter tjenester som tilfredsstiller bokføringslovgivningen, inkludert kravene til SAF-T rapportering (dersom alle detaljer overføres til regnskapssystemet vil en slik løsning tilfredsstille kravene til SAF-T-rapportering).

Mer om salg over internett

Salg over internett vs kontantsalg

Salg over internett eller ved oppkrav anses ikke som kontantsalg selv om kjøpers betalingsforpliktelse overfor selger gjøres opp ved levering, jf. bokføringsforskriftens § 5-3-1, 1 ledd bokstav a og kassasystemlova § 2 bokstav a. Skattedirektoratet har 29.juni 2017 uttalt hva som ligger i begrepet salg over internett i denne sammenhengen.

Definisjon av internettsalg

Netthandel, elektronisk handel eller e-handel omfatter alle avtaler om kjøp av varer eller tjenester som blir inngått ved bruk av en nettløsning tilrettelagt av selgeren uten at selgeres forretningssted eller automat oppsøkes.

Alt salg via netthandel der betaling skjer før eller etter levering er henholdsvis ordinært forskudds­betaling/finansielt forskudd eller kredittsalg. Det kreves derfor ordinær fakturering og reskontroføring for slike salg.

Bestilling fra selgers hjemmeside hvor betaling skjer samtidig med bestilling, men levering skjer på et senere tidspunkt er ikke internettsalg, men vil kunne være kontantsalg. Dette gjelder for eksempel når kunden henter varen i selgers butikk og salget registreres i kassasystemet.

Internettsalg slik det er referert til i kassasystemlova og bokføringsforskriftens § 5-3-1, 1 ledd a gjelder for salg der oppgjør og levering skjer samtidig, men at det likevel ikke defineres som kontantsalg i henhold til disse bestemmelsene. Ved internettsalg med kontant oppgjør oppstår det verken et forskudd fra kunden eller en kundefordring. Dette betyr at det er en samtidighet mellom betaling og levering, noe som i praksis ekskluderer varekjøp. Det som vanligvis vil defineres som internettsalg i henhold til kassasystemlova er dermed tjenester som for eksempel:

• Nedlastning av apper, spill, musikk, film, programvare med videre
• Strømming av filmer, musikk med videre
• Kollektivreiser hvor billetten selges gjennom leverandørens app, nettside eller lignende
• Levering av rådgivningstjenester på internett, blant annet ved bruk av chatløsninger
• Parkeringsløsninger på internett, app eller lignende

Dokumentasjon av nettsalg, inkludert internettsalg

Det foreligger ikke særskilte dokumentasjonskrav knyttet til internettsalg og annet nettsalg. Ordinære regler i henhold til bokføringslovgivningen må derfor legges til grunn.

Forskuddsbetalinger dokumenteres som en betalingstransaksjon, jf. bokføringsforskriften § 5-11 og NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner. Forskuddsbetalingen bokføres på kundens konto i kundespesifikasjonen.

Ved kredittsalg utstedes faktura på vanlig måte, jf. bokføringsforskriftens kapittel 5-1.

Merk at ved all netthandel som ikke gjøres opp samtidig med levering av tjenesten (samtidighet ved varesalg er i praksis ikke mulig ved netthandel, kun tjenester) skal det utstedes faktura som reskontroføres.

Siden internettsalg med samtidig levering og betaling ikke er kontantsalg, gjelder ikke reglene om registrering og dokumentasjon ved bruk av et kassasystem med produkterklæring. Heller ikke unntakene fra kravene om dokumentasjon av kontantsalg kan benyttes for slikt internettsalg. Slik bokføringsregelverket er utformet, gjenstår bare ett alternativ:

Internettsalg skal normalt dokumenteres med salgsdokumenter i form av fakturaer eller lignende.

Blant annet følgende regler må legges til grunn.

• Krav til fakturaens innhold er fastsatt i bokføringsforskriftens § 5-1-1 . Det er ikke aktuelt å oppgi tidspunkt for betaling da kjøpet gjøres opp samtidig med leveringen.
• Salgsdokumentet kan utstedes på papir eller elektronisk, så lenge det skjer i et filformat som ikke enkelt lar seg redigere i allment kjent sluttbrukerverktøy.
• Salgsdokumentet skal som hovedregel oversendes uoppfordret til kjøper. Salgsdokumentet kan sendes på papir, eller elektronisk per e-post, til en digital postkasse (Digipost med videre) eller som elektronisk faktura (EHF, eFaktura med videre).
• Ved internettsalg aksepteres det også at salgsdokumentet presenteres for kjøper på nettsiden, i appen eller lignende, slik at kjøper kan skrive ut eller laste ned og lagre salgsdokumentet.

Bokføring av internettsalg med kontant oppgjør

Siden det er samtidighet mellom levering og betaling, bokføres internettsalg i utgangspunktet på samme måte som kontantsalg (jf. eget punkt om reskontroføring ved internettsalg).

• Salgsinntekten krediteres en salgskonto, kontogruppe 3
• Oppgjøret debiteres en konto i kontogruppe 19, avhengig av betalingsmåte

Det totale salget for en periode kan føres som ett samlet beløp (per kombinasjon av konti og behandlingskoder) i hovedboken når hvert enkelt salg framkommer enkeltvis og oppsummert i underliggende spesifikasjon og er kontrollerbar mot totalen. I forbindelse med SAF-T vil imidlertid dette kreve at systemet for internettsalg kan produsere SAF-T-fil med detaljerte posteringer med aktuelle konti og behandlingskoder (inkludert mva). Derfor bør man vurdere å overføre alle detaljer til hovedboken slik at disse transaksjonene i stedet kan bli med som en del av SAF-T-filen til regnskapssystemet.

Krav til reskontroføring ved internettsalg

Skatteetatens uttalelse 29.6.2017, senere oppdatert 20.2.2018 viser til uttalelse om god bokføringsskikk GBS nr 16 om krav til reskontroføring. Det er imidlertid verdt å merke seg at GBS 16 ble sist oppdatert i 2015, før det ble fastsatt i lov og forskrift at internettsalg som omtalt her ikke er å anse som kontantsalg. Videre foreligger det ved samtidig levering og betaling verken en forskuddsbetaling eller kredittsalg som igjen krever reskontroføring (kundespesifikasjon).

Skatteetaten er derfor forespurt om å klargjøre hvorvidt et internettsalg med kontant oppgjør likevel innebærer et krav om at alle internettsalg må reskontroføres. Det foreligger per i dag ingen avklaring. Hvis de kommer til at internettsalg likevel ikke skal anses som kontantsalg etter reglene om kundespesifikasjon, må alle internettsalg bokføres enkeltvis i kundespesifikasjonen.

Det vil i så fall bety at reskontroinformasjonen må overføres fra internettsalgsløsningen til regnskapssystemet på detaljnivå for å kunne rapporteres som en del av SAF-T-filen fra regnskapssystemet. Dersom dette ikke gjøres kan man måtte produsere egen SAF-T-fil fra systemløsningen for internettsalg for å oppfylle kravet om å levere spesifisert kundereskontro i standardisert format.

Effektiv håndtering av internettsalg

Virksomheter som etablerer løsninger for internettsalg bør velge mellom følgende to alternative løsninger: 

• netthandelsløsningen har funksjonalitet for fakturering av kundene i samsvar med norske bokføringsregler, med automatisk overføring til regnskapssystemet, eller at
• netthandelsløsningen er integrert med annen programvare, for eksempel regnskapssystemet, som fakturerer og bokfører salget automatisk.

Velger man det første alternativet må man ta stilling til om man skal ivareta SAF-T rapportering fra denne systemløsningen eller om overføringen til regnskapssystemet skal være på detaljert nivå. Dersom alle detaljer finnes i regnskapssystemet blir disse da med i SAF-T eksporten fra dette systemet, og det blir ikke nødvendig med egen SAF-T fil fra netthandelsløsningen.

Virksomhetens ansvar

Den enkelte virksomhet står selv ansvarlig for å være i stand til å levere SAF-T data, dette betyr i praksis at kontoplan må være korrekt mappet mot standard kontoplan, at merverdiavgiftskoder må være korrekt mappet mot standard koder og at virksomheten må være i stand til å konvertere filer til SAF-T XML-formatet.

DFØ vil legge til rette for at SAF-T-rapportering skal være mulig på data fra regnskapssystemet Unit4 ERP. For virksomheter som har bokføringspliktig dokumentasjon i flere systemer kan det oppstå flere problemer. DFØ er spesielt opptatt av:

• Mapping av rapporteringspliktig data i de ulike regnskaps- eller forsystemer
• Identifisering av link mellom data som føres inn i hovedbok og detaljnivået som finnes i andre kundesystemet enn de DFØ tilbyr
• Eventuelle eksterne regnskapssystemer som benyttes for kundereskontro og som ikke støtter SAF-T uttrekk

Det er derfor viktig at dere og vi har en felles gjennomgang av deres forsystemer som er eller kan være aktuell for SAF-T.

Den enkelte virksomhet har selv ansvaret for å anskaffe og oppdatere sine kassasystemer slik at disse oppfyller kravene i kassasystemlovgivningen, jf. også bokføringslovens § 10 a.

Datakvalitet

Rydding i kunde- og leverandørregistre

For å sikre tilfredsstillende kvalitet på rapporterte data og at rapporteringen ikke feiler er det nødvendig å gjennomgå leverandør- og kunderegistrene. Blant annet må navn, adresser etc. være korrekt. Det blir sendt ut egen informasjon om kort tid om dette arbeidet. Der vil det bli klargjort hva som gjøres av DFØ og hva virksomhetene må gjøre selv. Oppdatering av rutiner og regler for opprettelse av nye kunder og leverandører vil også bli distribuert.

Bokføringsrutiner

Ved SAF-T rapportering vil avvik i forhold bokføringsreglene kunne bli svært synlige og medføre merarbeid for Skatteetaten og virksomheten selv. Det er derfor viktig at korrigeringer i regnskapet blir bokført slik det er fastsatt i bokføringsforskriftens § 5-12 og øvrige bokføringsregler. Det samme gjelder for bokføring av merverdiavgift. Alle korrigeringer må skje ved hjelp av riktig mva-kode i regnskapssystemet og aldri bokføres direkte på konti for merverdiavgift.

Retting av bokførte opplysninger

Det vil bli svært tydelig i rapporteringen via SAF-T fila om korrigeringer ikke følger bokføringslovgivningen.

Alle feil i bokføringer i Unit4 ERP skal rettes ved at det opprettes og føres et korrigeringsbilag. Korreksjoner skal foretas slik at feilposteringen blir reversert i sin helhet. Det er ikke tillatt å korrigere slik at kun differansen mellom korrekt og galt beløp korrigeres.

Korreksjoner skal dokumenteres særskilt, jf. BL § 9. Reverseringen av feilen og den korrigerte posteringen kan framgå av det samme bilaget. Det er ikke nødvendig å lage ett bilag for reverseringen og et annet for den nye posteringen.

Bokføringsforskriften krever at det skal være en gjensidig henvisning mellom korreksjonsposteringen og den opprinnelige posteringen, jf. bff § 5-12. Det betyr altså at det ikke er tilstrekkelig med en referanse fra korreksjonsbilaget til det opprinnelige, en må i tillegg gå tilbake til det opprinnelige bilaget og føre på korreksjonsbilagets nummer. Når det benyttes elektronisk dokumentasjon, kan det være problematisk å gjennomføre slik gjensidig referanse, det vil si at man ikke får påført nytt bilagsnummer på det opprinnelige bilaget. Kravet er derfor begrenset til de tilfellene der det er praktisk mulig.

Dokumentasjon og kontrollspor

Det er et krav om at det skal være toveis kontrollspor mellom dokumentasjon av bokførte opplysninger, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering. Dette kontrollsporet skal være enkelt å følge. Dette stiller krav til regnskapssystemene, men også til innhold og systematikk i bokføringen og utarbeidelse av dokumentasjonen.

Gjensidig henvisning mellom korreksjonspostering og opprinnelig postering skal foretas på bilaget/dokumentasjonen av posteringen. I praksis kan det være både hensiktsmessig og effektivt for tredjepart og virksomheten selv å benytte fritekstfeltet til å blant annet angi bilagsnummeret på opprinnelig postering ved korrigering. Bruk av fritekstfeltene bør uansett standardiseres slik at de kan bidra til økt informasjonsverdi og understøtte kontroller og analyser. Gjennomgående tekstvarianter for ulike områder kombinert med unik info på bilagsnivå anbefales.

Merk at full reversering ikke behøver å inkludere reskontroføringen så lenge denne i utgangspunktet er riktig. Det samme gjelder for føringer av inn- og utbetalinger på bankkonto.

Ved bokføring av korrigering skal årsaken til rettingen oppgis på bilaget. En kort tekst eller kode i konterningsfeltet som også angir på overordnet nivå type feil, kan være hensiktsmessig å ta med. 

Eksempler på korrigeringer

Ikke alle relevante kontodimensjoner som brukes av DFØs kunder er vist, men alle kontodimensjoner og behandlingskoder som er brukt på opprinnelig bilag og som framgår av hovedboken skal tas med ved reversering og ny føring (korrigering).

Eksempel på korrigering av inngående faktura ført med feil mva-kode

Opprinnelig bokføring:

Bilagsnr	Konto	Kontonavn	Koststed	Mva-kode	Beløp	Konteringstekst
956078	6300	Husleie	140000	0	250 000	Eiendom AS
956078	987654321	Eiendom AS			- 250 000	Eiendom AS

Bokføring av korreksjon:

Bilagsnr	Konto	Kontonavn	Koststed	Mva-kode	Beløp	Konteringstekst
956399	6300	Husleie	140000	0	- 250 000	Eiendom AS # 956078 korr mva
956399	6300	Husleie	140000	1	200 000	Eiendom AS # 956078 korr mva
956399	2710	Inng mva			50 000	Eiendom AS # 956078 korr mva

Merk at posteringen av inng mva ikke bokføres direkte, men følger av korrekt bruk av mva-kode.

Nettoføring som vist under er ikke tillatt:

Bilagsnr	Konto	Kontonavn	Koststed	Mva-kode	Beløp	Konteringstekst
956399	6300	Husleie	140000		- 50 000	Eiendom AS # 956078 korr mva
956399	2710	Inng mva	140000		50 000	Eiendom AS # 956078 korr mva

Eksempel på korrigering hvor inngående faktura er ført med feil mva-kode (netto-ordningen)

Opprinnelig bokføring:

Bilagsnr	Konto	Kontonavn	Koststed	Aktivitet	Kappost	Mva-kode	Beløp	Konteringstekst
933408	2400	Leverandørgjeld			706623	0	- 10 000	Salær Advokatfirma AS
933408	6791	Honorar / Salær	7B10	3040	42030	0	10 000	Salær Advokatfirma AS

Bokføring etter reversering og korreksjon:

Bilagsnr	Konto	Kontonavn	Koststed	Aktivitet	Kappost	Mva-kode	Beløp	Konteringstekst
933409	6791	Honorar / Salær	7B10	3040	42030	0	- 10 000	Salær Advokatfirma AS # 933408 korr mva
933409	6791	Honorar / Salær	7B10	3040	42030	7	7 500	Salær Advokatfirma AS # 933408 korr mva
933409	1987	Nettoordning	7B10	3040	163080	0	2 500	Salær Advokatfirma AS # 933408 korr mva

Merk at reverseringen inneholder samme behandlingskoder (inkl mva-kode) som opprinnelig føring.

Merk at posteringen av inng mva ikke bokføres direkte, men følger av korrekt bruk av mva-kode.

Nettoføring som vist under er ikke tillatt:

Bilagsnr	Konto	Kontonavn	Koststed	Aktivitet	Kappost	Mva-kode	Beløp	Konteringstekst
933409	6791	Honorar / Salær	7B10	3040	42030	0	- 2 500	Salær Advokatfirma AS # 933408 korr mva
933409	1987	Nettoordning	7B10	3040	163080	0	2 500	Salær Advokatfirma AS # 933408 korr mva

Navnet på leverandøren skrives på samme måte som det framgår av opprinnelig føring + bilagsnummeret på føringen av fakturaen (ikke leverandørens fakturanr, men bilagsnummeret i eget regnskap). Eksempelvis NN AS #933408.

Eksempel på korrigering hvor inngående faktura er ført på feil konto og prosjekt

Opprinnelig bokføring:

Bilagsnr	Konto	Kontonavn	Koststed	Prosjektnr	Mva-kode	Beløp	Konteringstekst
159807	99888777	Strømleverandør AS				- 125 000	Strømleverandør AS
159807	6200	Elektrisitet	14000	56001	7	100 000	Strømleverandør AS
159807	2710	Inng mva				25 000	Strømleverandør AS

Bokføring etter reversering og korreksjon:

Bilagsnr	Konto	Kontonavn	Koststed	Prosjektnr	Mva-kode	Beløp	Konteringstekst
160880	6200	Elektrisitet	14000	56001	7	- 100 000	Strømleverandør AS # 159807 korr kto 6200 / 6340
160880	2710	Inng mva	14000	56001		- 25 000	Strømleverandør AS # 159807 korr kto 6200 / 6341
160880	6340	Lys, varme	14000	560001	7	75 000	Strømleverandør AS # 159807 korr kto 6200 / 6342
160880	6340	Lys, varme	14000	560010	7	25 000	Strømleverandør AS # 159807 korr kto 6200 / 6342
160880	2710	Inng mva				25 000	Strømleverandør AS # 159807 korr kto 6200 / 6343

Merverdiavgift og SAF-T

Bruk av merverdiavgiftsskoder og retting av merverdiavgift

Ved innføring av SAF-T er det spesielt viktig at riktige mva-koder blir brukt ved bokføring av inn- og utgående faktura. Dette gjelder selv om benyttet kode ikke har noen praktisk konsekvens for beregning av inn- eller utgående merverdiavgift.

For SAF-T-rapportering er det fastsatt standard mva-koder som skal benyttes. Mva koder som er satt opp for DFØs regnskapskunder knyttes opp mot SAF-T standard mva-koder i regnskapssystemet og blir ivaretatt av DFØ. For at SAF-T-rapporteringen skal bli riktig må den enkelte virksomhet påse at riktige mva-koder blir benyttet.

Feil bruk av merverdiavgiftskode skal korrigeres på samme måte som øvrige korrigeringer av feil i regnskapet:

• full reversering av opprinnelige posteringer (inkludert alle kontodimensjoner og behandlingskoder), og
• ny føring der samtlige korrekte kontodimensjoner og behandlingskoder inngår.

Er fakturaen ført på riktig reskontro kan reversering av denne posteringen utelates.

Korrigering eller andre føringer av merverdiavgift skal aldri korrigeres eller føres direkte mot konti for merverdiavgift (og grunnlagskonti for merverdiavgift), men skje ved hjelp av riktige mva-koder.

Særskilt om innførsel av varer og mva

Gjelder mva-registrerte virksomheter.

Bokføringen må innrettes slik at det er mulig å spesifisere og avstemme fradragsført innførselsmerverdiavgift per avgiftssats mot bokførte kjøp fra utlandet spesifisert per konto per termin. I praksis betyr dette at den inngående fakturaen også skal merkes med en mva-kode (hjelpekode) i tillegg til bokføring ut fra tolldeklarasjon. Det beregnes ikke mva eller mva-grunnlag basert på fakturaen, men det er viktig å bruke riktig mva-koder for å sikre etterfølgende avstemminger og kontroller, samt sikre korrekt SAF-T rapportering av mva.

Se mer informasjon om mva-koder, konti og tilhørende eksempler.