Elisabeth Aarseth

Den nye regjeringen har utmerket seg ved å legge opp til rekordmange utredninger i Hurdalsplattformen. Dette kan bli en ny vår for systematisk kunnskapsoppsummering, altså oversikter over den beste, tilgjengelige kunnskapen i verden på et spesifikt tema.

For at staten skal løse samfunnsproblemer effektivt og helhetlig må den enkelte virksomhet løfte blikket utover egne ansvarsområder. Mangel på samordning i forvaltningen er et hinder for å møte utfordringer som krever tverrgående innsats. Hvordan kan vi løse problemer sammen på tvers av sektorgrensene og forvaltningsnivåene? Kan vi finne nye og bedre måter å jobbe sammen?

Hva kjennetegner et vellykket utredningsarbeid? Det er mange som er usikre på hvilke tiltak som skal utredes, og mye tyder på at flere kan få bedre rutiner for hvordan de jobber med utredninger. En smart organisering av dette arbeidet er en god investering for enhver virksomhet.

Formålet med utredningsinstruksen er å fremskaffe et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Men instruksen åpner opp for å legge til grunn for mindre grundige utredninger og forenkle høringsprosessen når vi står ovenfor akutte situasjoner.

DFØs nylige rapport om kvaliteten på utredninger av statlige tiltak viser at det er betydelige utfordringer ved utredninger av statlige tiltak. Det er et klart forbedringspotensial med å etterleve utredningsinstruksen. Den største svakheten knytter seg til kravet om å utrede flere alternative tiltak: I stor grad er det bare ett tiltak som utredes.

Forvaltningen lever i krysspress mellom fag og politikk, og om man ikke holder tunga rett i munnen, kan pressede situasjoner bli enda vanskeligere. Men det finnes heldigvis retningslinjer som skal gjøre det enklere for både statsråder og fagfolk å kjenne til sine roller og plikter.