Difi har ønsket å tilrettelegge for en konstruktiv offentlig diskusjon om temaet gjennom å oppsummere tilgjengelig kunnskap om omfanget av kontroll og rapportering i staten, drøfte mulige årsaker til antatt vekst og belyse hvilke konsekvenser dette har for formåls- og kostnadseffektiviteten i staten.

Kartleggingen viser at departementene og direktoratene styrer fylkesmannsembetene på ulik måte. Det er ulik detaljeringsgrad i styringen, det er ulikt presisjonsnivå i oppdragene og det er ulik praksis mht. omfang og innretning av styringsmøter.

Temaet for rapporten er statlig myndighetsutøvelse i saker hvor det treffes enkeltvedtak: forbud, påbud, tillatelser mv.

For ti år siden begynte noen departementsavdelinger å erstatte seksjoner med en mer fleksibel organisering med team (grupper eller lag). I dag er det 20 avdelinger i 10 departementer som har det vi har valgt å kalle alternativ organisering. Difi har derfor sett behovet for å dokumentere og oppsummere bakgrunnen for endringene, hvilke løsninger som er valgt og erfaringene med de forskjellige organisasjonsmåtene.

Kunnskapsdepartementet (KD) har 54 underliggende virksomheter som rapporterer til departementet. KD ønsket å få vurdert omfanget av rapporteringen, om rapporteringen er relevant for målene i sektoren, om virksomhetene selv har nytte av rapporteringen og om departementet bruker informasjonen. Kartleggingen har omfattet KD og 9 ulike typer virksomheter.

Føremålet med kartlegginga har vore å skaffe fram kunnskap om korleis staten styrer heileigde selskap og føretak med sektorpolitiske oppgåver. Kartlegginga femner om i alt tretti selskap og føretak.

På oppdrag av Utdanningsdirektoratet (Udir) har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomført en vurdering av Udirs fagstyring av Fylkesmannen.

Rapporten gjengir resultater fra undersøkelser som Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har gjennomført for å kartlegge i hvilket omfang og på hvilke måter statlige virksomheter bruker informasjon om produktivitet i styringen.