Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet evaluert den gjeldende strukturen for statsforvalterembetene.
Vi takker alle informanter og bidragsytere til rapporten. En særlig takk rettes til referansegruppen og kontaktpersonene i statsforvalterembetene som har gitt viktige innspill og god hjelp underveis.
DFØ står ansvarlig for innholdet og vurderingene i rapporten. Oppdraget er utført av Aud-Sissel Meringdal, Ingunn Botheim, Eivor Bremer Nebben og Siri Bjørtuft Ellingsen (prosjektleder). Elisabeth Taraldsen Hyllseth (fungerende avdelingsdirektør/seksjonssjef) har vært prosjektansvarlig.
Oslo, 30. september 2022
Hilde Nakken
Divisjonsdirektør
DFØ-rapport 2022:5 Færre og bedre – en evaluering av statsforvalterstrukturen
Forord
1. Hovedfunn og vurderinger
1.1 Våre hovedfunn
Høy tilfredshet med statsforvalterne
Det er enklere med 10 enn 18 embeter
Fagmiljøene er styrket
Praksis er blitt mer harmonisert
Rettssikkerheten er styrket
Lokalkunnskapen er god, men under press?
Dialogen med kommunene er i endring
Samordningen blir godt ivaretatt, men er blitt mer krevende
Lik inndeling som fylkeskommunen er ikke avgjørende
De færreste ønsker å gå tilbake til det som var
Bekymring for at embeter blir delt
1.2 Våre vurderinger og anbefalinger
1.2.1 En strukturendring i en krevende tid
1.2.2 Dagens struktur fungerer godt
1.2.3 Samordning må fortsatt prioriteres
1.2.4 Praksis må bli likere på tvers av embetene
1.2.5 Digital dialog er bra, men ikke nok alene
1.2.6 Utfordringene med saksbehandlingstid må tas på alvor
1.2.7 Uheldig med detaljerte føringer for organisering
1.2.8 Lik inndeling som fylkeskommunen er ikke viktig for statsforvalterens oppgaveløsning
1.2.9 Statsforvalterstrukturen bør ikke endres tilbake slik den var
1.2.10 Utforske ytterligere oppgavedeling mellom embetene?
3. Statsforvalteren som embete
3.1 Statsforvalterens oppgaver og roller
Bindeledd mellom stat og kommune og iverksetter av statlig politikk
Rettssikkerhetsinstans
Tverrsektoriell samordner
3.2 Generalistorgan med innslag av oppgavedeling og spesialisering
3.3 Styringen av statsforvalteren
3.4 Embetenes geografiske struktur, årsverk og turnover
Areal, antall innbyggere og kommuner
Utvikling i antall årsverk
Turnover
3.5 Sentrale føringer for kontorsteder og fordeling av ansatte
3.6 Ambisjoner knyttet til effektivisering og gevinstrealisering
Gevinstrealiseringsplan
Færre ledere
Lavere utgifter til husleie
4. Alt i alt fungerer strukturen bra
4.1 Ny struktur er i ferd med å sette seg
4.2 Styringsetatene mener statsforvalterembetene er styrket med dagens struktur
4.3 Embetsledelsene mener de har kommet styrket ut av ny struktur
4.4 Kommunene er i hovedsak tilfredse med statsforvalteren
Samfunnssikkerhet og beredskapsområdet skiller seg positivt ut
Lav tilfredshet med areal- og planområdet
Saksbehandlingstid kommer generelt dårlig ut
5. Fagmiljøene i de sammenslåtte embetene er styrket
5.1 Dagens struktur legger til rette for økt kapasitet og kvalitet
5.2 Delte kontorsteder, høy turnover og pandemi har påvirket fagmiljøene
5.3 Generelt god tilgang på søkere, med noen rekrutteringsutfordringer
5.4 Delte fagmiljøer gir mer fjernledelse
6. Embetenes praksis har blitt likere
6.1 Praksis er harmonisert i nye embeter
6.2 Fortsatt forskjeller i praksis mellom embeter
7. Statsforvalteren som bindeledd og iverksetter er viktig
7.1 Iverksetterrollen er ivaretatt i ny struktur
7.2 Lokalkunnskapen er god, men under press
7.3 Dialogen med kommunene er i endring
7.3.1 Dialogen med kommunene er god
7.3.2 En dreining av oppmerksomhet mot de mest sårbare kommunene
7.3.3 Mer digital dialog
7.4 Ulike oppfatninger av statsforvalteren som initiativtaker
8. Statsforvalteren styrket som rettssikkerhetsinstans
8.1 Rollen som rettssikkerhetsinstans har hatt en positiv utvikling
8.2 Bred enighet om at statsforvalteren løser rettssikkerhetsoppgavene på en god måte
9. Statsforvalteren utfordret som tverrsektoriell samordner
9.1 Rollen som samordningsmyndighet ivaretas på en god måte
9.1.1 Samarbeid på tvers har fått lavere prioritet i omstillingsperioden
9.1.2 Mer krevende å samordne øvrig regional stat
10. Statsforvalterens geografiske inndeling
10.1 Ulike oppfatninger om hvor viktig det er å følge fylkeskommunens inndeling
10.1.1 Kommunene er mer opptatt av lik inndeling enn statsforvalterne
10.1.2 Respondentene fra fylker som skal deles er minst opptatt av å følge fylkeskommunens inndeling
10.1.3 Styringsetatene mener lik inndeling ikke er viktig
10.1.4 Andre hensyn er viktigere enn lik inndeling med fylkeskommunen
10.2 En eventuell deling av statsforvalterembeter vekker bekymring
10.2.1 Risiko for svekkede fagmiljøer og redusert rettssikkerhet
Troms og Finnmark
Vestfold og Telemark
Oslo og Viken
10.2.2 Det som var, finnes ikke lenger
11. Metode
11.1 Datainnhenting gjennom dokumentstudier, spørreundersøkelser og intervjuer
11.2 Dokumentstudier
Utredninger, styringsdokumenter, planer og rapportering
Nøkkeltall og statistikk
11.3 Spørreundersøkelser
11.3.1 Spørreundersøkelse til alle landets kommuner
11.3.2 Spørreundersøkelse til statsforvalterembetene ved ledelsen
11.4 Intervjuer
11.4.1 Referansegruppe
11.5 Omkringliggende faktorer
Fra krise til krise: Utbruddet av covid-19 i mars 2020 og krigen i Ukraina februar 2022
Kommune- og regionreformen
Ny budsjettfordelingsmodell
Annet
Dokument- og referanseliste
Vedlegg