I evalueringsarbeidet benytter vi både kvalitative og kvantitative metoder. Datainnsamlingen er i all hovedsak gjort i perioden mai 2019–januar 2020, selv om mye av dataene fra politiet først kom i mars 2021⁵². 

Vi benyttet følgende metoder for datainnsamling:

Dokumentstudier

Dokumenter er et viktig grunnlag i arbeidet med å beskrive status for gjennomføring av nærpolitireformen. Sentrale dokumenter fra Politidirektoratet (POD) er blant annet budsjettdokumenter, årsrapport, statistikk (PAL/STRASAK, PSV), rapportering fra politidistriktene til POD, rapportering fra POD til JD m.m. Disse dokumentene er viktige for å få gode beskrivelser av status for reformarbeidet og for å kunne presentere nøkkeltall for politiets resultater i 2020.

Fra Riksadvokaten har vi fått tilgang til inspeksjonsrapporter fra statsadvokatembetene. Statsadvokatene har gjennom rundskriv og brev fra Riksadvokaten⁵³ blitt bedt om å ha særlig oppmerksomhet på distriktenes felles straffesaksinntak (FSI). Disse inspeksjonsrapportene gir nyttig innsyn i erfaringene med FSI. I tillegg gir Riksadvokatens årsrapport 2020 og brev om straffesaksbehandlingen i politiet relevant informasjon.

Vi har også benyttet relevant forskningslitteratur, utredninger m.m. Difi har, innenfor rammen av midler som er stilt til rådighet for evalueringen, gitt tilskudd til forskning både i 2016, 2017 og 2018. Forskningen er presentert som egne rapporter, vitenskapelige artikler og innlegg i ulike bøker og tidsskrifter, jf. dokument- og referanselisten. Resultater fra denne forskningen, samt annen relevant forskning, inngår i grunnlaget for denne rapporten.

Intervjuer

Intervjuer har vært sentrale for å få kunnskap om gjennomføringen av politireformen, det vil si fremdrift, status og utfordringer, både når det gjelder strukturdelen av reformen og kvalitetsdelen. Vi gjennomfører delvis strukturerte intervjuer. I forkant sender vi over en intervjuguide med noen overordnede problemstillinger. Vi vektlegger ulike deler av intervjuguiden avhengig av stilling og funksjon til den/de vi intervjuer. Intervjuene skjer normalt over 3-4 dager i hvert distrikt og omfatter den sentrale ledelsen, ledere og medarbeidere på ulike nivåer og representanter for et utvalg kommuner i hvert distrikt.

Intervjuene gir oss mulighet til å innhente synspunkter og erfaringer fra ledere og medarbeidere på ulike nivåer, samt fra representanter for tjenestemannsorganisasjonene. I tillegg har vi gjennomført intervjuer med noen av politiets samarbeidspartnere i kommunene. Det er dels intervjuer med ordførere og rådmenn og dels intervjuer med SLT-koordinatorer eller representanter for det kommunale brannvesen, barnevern, helse o.l.

Vi har også intervjuet representanter for Riksadvokaten og PODs ledelse. Gjennom hele 2020 og fram til ferdigstillelse av rapporten har vi også hatt digitale/fysiske møter med ledere og ansatte i POD på ulike fagområder. I disse møtene har vi fått utdypende kunnskap om status for gjennomføringen av politireformen generelt, men også status og utfordringer på flere av de prioriterte områdene i reformen.

I presentasjonen av intervjuene trekker vi først og fremst fram synspunkter som er gjeldende blant flere informanter. I en kvalitativ undersøkelse er det viktig å få fram noe av bredden i synspunkter, ikke minst fordi informantene har ulike ståsteder og posisjoner.

Til sammen har vi gjennomført 44 digitale intervjuer med 75 personer. Vi har snakket med representanter for 14 kommuner i de tre politidistriktene Sør-Øst, Trøndelag og Troms.

Spørreundersøkelser

Politiets medarbeiderundersøkelse ble gjennomført høsten 2019, men resultatene kom for sent til å bli innarbeidet i statusrapport for 2019. Vi har derfor brukt dataene fra 2019-undersøkelsen i denne rapporten. I tillegg ble det gjennomført en egen undersøkelse om seksuell trakassering i 2020, som vi også har tatt med i denne rapporten. Politiets innbyggerundersøkelse inngår også som et grunnlag for arbeidet.

Som et supplement til intervjuer og andre datakilder, sendte vi en enkel spørreundersøkelse til alle de tolv politimestrene i januar i år. Spørreundersøkelsen inneholdt en kombinasjon av avkrysnings- og åpne spørsmål. Alle politimestrene har besvart undersøkelsen.

Medieanalyse

DFØ har medieovervåking på temaer som er knyttet til politi og nærpolitireformen. Som ledd i dette ba vi også i 2020 Retriever om en analyse av mediedekningen av politireformen. Medieanalysen dekker både en kvantitativ og en kvalitativ del. Funn fra medieanalysen er omtalt i denne rapporten. Den fullstendige medieanalysen finnes som separat vedlegg til DFØs rapport på www.dfo.no/rapporter-og-statistikk/rapporter.

Referansegruppe

Justis- og beredskapsdepartementet har oppnevnt en referansegruppe for følgeevalueringen. Referansegruppen bidrar med innspill til gjennomføring, funn og kvalitetssikring av evalueringen. Den består av deltakere fra ulike deler av politiet, Riksadvokaten samt tjenestemanns-organisasjonene på sentralt nivå. I forbindelse med denne rapporten har vi hatt to møter i referansegruppen.

Styrker og svakheter ved metoden og datagrunnlaget

Bredden i datagrunnlaget er en styrke i evalueringen. Som tidligere har vi benyttet oss av flere datakilder; et stort antall intervjuer, dokumentstudier, forskningsbidrag, medieanalyse og politiets egen innbyggerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse.

Intervjuene har gitt oss viktig kunnskap om hvordan reformen gjennomføres og om erfaringene så langt. Intervjuene i de tre politidistriktene har gitt oss synspunkter og erfaringer fra medarbeidere og ledere på ulike nivåer, og fra politiets samarbeidspartnere lokalt. Intervjuer og samtaler i Politidirektoratet gir innsikt i utfordringene på overordnet nivå.

Medarbeiderundersøkelsen til politiet har en svarprosent på 83 prosent, noe som er et svært godt resultat. Fordi lokal tilstedeværelse er et eget tema i denne rapporten, bruker vi også data fra en spørreundersøkelse til kommunedirektører/rådmenn og SLT-koordinatorer fra 2019. Her er antall respondenter og svarprosenten lavere. Resultatene må derfor tolkes med større varsomhet. Likevel er det ikke vesentlige avvik mellom funnene i spørreundersøkelsen og våre funn fra intervjuene.

Medieovervåkningen sier noe både om omfang av medieoppslag om nærpolitireformen og hvilke spesifikke temaer som omtales. Dette gir nyttig innsikt i hvordan politireformen omtales i det offentlige rom og hvilke aktører som er med på å prege debatten.

En klar styrke ved datagrunnlaget er at informasjonen fra POD om status for reformen generelt kombineres med et bredt intervjumateriale som belyser hvordan reformarbeidet faktisk skjer i utvalgte politidistrikter. Intervjuene gir også kunnskap om hvordan reformen oppleves blant de som er berørt av den, enten det er ansatte i etaten eller kommuner. Vi benytter data fra forskning for å underbygge, nyansere og drøfte funn fra intervjuene våre. Samlet sett mener vi at dette gir et solid og bredt datagrunnlag.

Det er også svakheter knyttet til metode og datagrunnlag. En utfordring i alle evalueringer av denne typen er at vi ikke kjenner den kontrafaktiske situasjonen, det vil si hvordan synspunkter og tilstander ville vært dersom reformtiltakene ikke var gjennomført.

En annen utfordring er at vi i stor grad baserer oss på intervjuer fra tre av tolv politidistrikter som alle har sine særpreg og sine utfordringer. Selv om vi i perioden 2016-2020 har vært i alle tolv politidistrikter, og noen flere ganger, og har fått mange gode innblikk i hvordan arbeidet drives, har vi vært i distriktene på ulike stadier av arbeidet med reformen. Det har selvfølgelig skjedd endringer over tid – det er andre utfordringer i 2020 enn i årene før. Dataene fra tidligere besøk må derfor brukes med varsomhet.

I evalueringen benytter vi primært nøkkeltall fra politiet som blant annet informasjon om utviklingen i behandlingen av straffesaker og responstid. Det har tidligere kommet fram at kvaliteten på disse dataene ikke alltid er god. Det er også ulike oppfatninger om hvor godt bilde disse nøkkeltallene gir av den faktiske politiinnsatsen og resultatene av denne, blant annet er forebyggende arbeid ikke dekket. Vi mener imidlertid det er viktig å benytte politiets offisielle statistikk i vår evaluering. Vi legger til grunn at nøkkeltallene uansett vil gi et bilde av utviklingen over tid på noen av politiets oppgaveområder.

En spesiell situasjon i 2020 har vært covid-19. Det har gitt noen utfordringer i vårt arbeid ved at intervjuene er gjennomført digitalt. Det er effektivt, men gir samtidig mindre innblikk i politiets arbeidssituasjon, lokalisering og geografiske utfordringer. Det er også blitt noe færre intervjuer sammenlignet med tidligere. Det er dessuten krevende å vite hva som er årsaken til de resultatene som er oppnådd. Hva som skyldes covid-19 og hva som skyldes reform, er vanskelig å dokumentere.

⁵²Det gjelder blant annet Politiets årsrapport og STRASAK-rapporten for 2020.
⁵³Riksadvokatens rundskriv 1/2019 og brev av 21. desember 2018.