Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har fått i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å evaluere nærpolitireformen. Oppdraget startet i 2016 (den gang Difi) og er planlagt videreført til 2022.
Denne statusrapporten er en vurdering av politiets arbeid med reformen i 2020. Departementet har spesielt bedt oss om å se på politiets synlighet og lokale tilstedeværelse.
Dette er den sjette rapporten i evalueringsarbeidet, jf. Difi-rapport 2017:2, Difi-rapport 2017:9, Difi-rapport 2018: 2, Difi-rapport 2019:1 og DFØ-rapport 2020:4. Alle rapportene ligger tilgjengelig på dfo.no.
I stedet for et kort sammendrag innledes årets rapport med en mer fyldig oppsummering av de viktigste funnene og våre anbefalinger. Etter et kort kapittel med presentasjon av mandat og analysemodell, følger kapittel 2 med de drøftinger og vurderinger som ligger til grunn for våre anbefalinger. Kapittel 3 beskriver funn. En kort presentasjon av metode og datagrunnlag ligger til slutt i rapporten.
Vi vil takke alle informantene og referansegruppen som velvillig har bidratt med sin kunnskap og sine synspunkter i intervjuer, undersøkelser og i møter. Politidirektoratet (POD) har gitt oss verdifull bistand for å beskrive utviklingstrekk på sentrale områder. En spesiell takk til fagdirektør Knut Fosli i Politidirektoratet som utrettelig har sørget for at vi får relevante og nødvendige data til våre beskrivelser og vurderinger.
2020 har vært et spesielt år også for gjennomføringen av denne evalueringen. På grunn av covid-19 har de aller fleste intervjuene skjedd digitalt med de fordeler og ulemper det innebærer. Vi har denne gangen ikke hatt mulighet til å reise og se hvordan arbeidet fortoner seg «der ute». Vi mener likevel rapporten gir et dekkende bilde av de temaene som blir tatt opp.
DFØ står alene ansvarlig for innholdet i rapporten. Seksjonsleder Elisabeth Taraldsen Hyllseth har vært prosjektansvarlig. Arbeidet har vært utført av seniorrådgiver Oddbjørg Bakli, rådgiver Lars-Hugo Andersen, førstekonsulent David Andreassen (september-desember 2020) og seniorrådgiver Vivi Lassen (prosjektleder).
Oslo, april 2021
Hildegunn Vollset
Avdelingsdirektør
DFØ-rapport 2021:1 Evaluering av nærpolitireformen – statusrapport 2020
Forord
Oppsummering og anbefalinger
Politiets måloppnåelse er størst når det gjelder målet om sterkere fagmiljøer som kan håndtere de mest alvorlige sakene
Målet om økt tilstedeværelse og synlighet lokalt er så langt ikke nådd
Det tar tid og ressurser å få ny organisering og reformtiltakene til å virke etter hensikten
Videreutvikling av kommune-politisamarbeidet må skje i tett dialog med den enkelte kommune
Det må vurderes hvordan politiet kan bli mer synlig og tilstedeværende
Innbyggernes muligheter for kontakt med politiet bør forbedres
Utvikling og bruk av digitale løsninger, arbeidsprosesser og tjenester må forseres
Politidistriktene må få til mer samarbeid på tvers av distriktsgrensene
Styringen av politiet må bli mer overordnet og langsiktig
2. Våre vurderinger og anbefalinger
2.1 Strukturendringer medfører stort politisk engasjement
DFØ anbefaler
2.2 Stort behov for utvikling av sentrale digitale tjenester og løsninger
2.2.1 Digitalisering er politiets største utfordring
2.2.2 Det er fortsatt krevende å se de seks funksjonene i sammenheng
2.2.3 Fortsatt behov for å vurdere arbeids- og ressursfordeling mellom FDE og GDE
2.2.4 Behov for mer samarbeid på tvers av distriktsgrensene
DFØ anbefaler
2.3 Ulike oppfatninger av hva som er viktig også i politiet
2.3.1 Store ledergrupper og mange ledernivåer gir stort kontrollspenn
2.3.2 Fortsatt behov for å utvikle lederroller og ledelsesprosesser
2.3.3 Fortsatt reformskepsis hos politiansatte
DFØ anbefaler
2.4 Styring og ledelse av og i etaten må gi handlingsrom og åpne for ulik tilpasning
2.4.1 Målkonflikter og ressursknapphet er fortsatt utfordrende
2.4.2 Styringen av etaten er ikke i tråd med prinsippene for mål- og resultatstyring
Detalj- og aktivitetsstyring kan gi målforskyvning
PODs direktoratsrolle bør tydeliggjøres
2.4.3 Det tar tid å endre tjenesteinnhold og arbeidsformer
DFØ anbefaler
2.5 Fagmiljøene er styrket, men lokal tilstedeværelse er utfordrende
2.5.1 Vanskelig å vurdere resultatene på straffesakssiden
2.5.2 Det er etablert mer robuste fagmiljøer
2.5.3 Mye godt samarbeid politi-kommune – form og innhold varierer
Politirådene fungerer i hovedsak godt, men kan bli mer strategiske
Viktig at politikontaktene har tilstrekkelig myndighet og lokal forankring
Samarbeidsavtalene vektlegges ulikt
2.5.4 Lokal tilstedeværelse er krevende for politiet
Lokal tilstedeværelse handler om tilgang på polititjenester, arbeidsplasser og distriktspolitikk
2.5.5 Tilstedeværelse på nett kan supplere, men ikke erstatte telefonkontakt og fysisk tilstedeværelse
DFØ anbefaler
3. Status for gjennomføring av reformen
3.1 Økte budsjetter, men vekst i personell og EBA påvirker etatens handlingsrom
3.1.1 Økonomi og ressursforvaltning
3.1.2 EBA og en aldrende bilpark utfordrer budsjettrammene
3.1.3 Økende andel politiårsverk i etaten
3.1.4 Politiårsverksveksten i politiet størst på GDE-nivå
3.1.5 Namsmannsfunksjonen og ansvaret for sivile saker omorganiseres
3.1.6 Områdegjennomgangen dokumenterer mye og til dels detaljert styring av og i etaten
3.2 Kvalitetstiltak videreføres – digitaliseringstiltak henger etter
3.2.1 De seks funksjonene bidrar til bedre kvalitet
Etterretning gir bedre beslutningsgrunnlag
Politidistriktene har organisert FSI på ulike måter, både når det gjelder oppgaver og kompetanse
Felles tjenestekontor (FTK) har fortsatt ikke funnet sin form
Operasjonssentralene (OPS) er blitt mer profesjonelle
Politipatruljen jobber mer kunnskapsbasert
3.2.2 Politiråd, politikontakt og samarbeidsavtaler bidrar til mer strukturert samarbeid
Politirådet er en arena for det strategiske samarbeidet mellom politi og kommune
Politikontaktordningen er det praktiske bindeleddet mellom politi og kommune
Avtalene og avtaleprosessene varierer mye mellom politidistrikt og kommuner
3.2.3 Tiltak i etterforskningsløftet videreføres som linjeoppgaver
3.2.4 Forebygging er politiets hovedstrategi
Forebygging skal bidra til at politiet er i forkant av kriminaliteten
Tradisjonelle oppfatninger preger ofte det lokale forebyggende politiarbeidet
3.2.5 Krevende å bygge kultur og utvikle ledelse i de nye distriktene
3.2.6 Politiet henger etter på digitaliseringsområdet
3.3 Både reform og covid-19 innvirker på politiets straffesaksbehandling
3.3.1 Fortsatt nedgang i anmeldte lovbrudd
3.3.2 Positiv restanseutvikling
3.3.3 Politiet som helhet innfrir krav til responstid – noe avvik på distriktsnivå
3.3.4 Uniformert politi og sosiale medier skal bidra til «et synlig politi»
Politiets synlighet og lokale tilstedeværelse er omdiskutert
Alle politidistriktene har digitale nettpatruljer, men åpningstid og aktivitet varierer
3.3.5 Politiansatte trives på jobb, men er skeptiske til reformen
3.3.6 Politiansatte er mest fornøyd med nærmeste leder
3.3.7 Politiet er ikke gode nok når det gjelder digital kriminalitet
3.4 Innbyggernes tillit til politiet og opplevd trygghet er høy – variasjoner på tvers av distrikter og kommunestørrelse
3.4.1 Innbyggernes tillit til politiet er høyere i 2020 enn i 2019
3.4.2 Innbyggernes opplevde trygghet varierer fra distrikt til distrikt
3.4.3 Kommuner og innbyggere ønsker primært fysisk tilstedeværelse
Forkortelser
Dokument- og referanseliste