Hvordan påvirker virksomheten deres miljø, mennesker og samfunn? Hvilken påvirkning har virksomheten på natur? Bidrar dere til klimaendringer? Hvordan skal dere fylle samfunnsoppdraget og ha god og helhetlig styring på en bærekraftig måte?
Denne siden er en del av Bærekraft for ledere i staten, som fokuserer på hvordan støttefunksjonene i en virksomhet kan komme i gang med, organisere og forankre bærekraftsarbeidet i egen virksomhet.
Bærekraft handler om å ivareta miljøet, fremme sosial rettferdighet og sikre økonomisk levedyktighet. Alle tre dimensjoner må sees i sammenheng for å oppnå en helhetlig bærekraftig utvikling
På denne siden har vi valgt å løfte frem området styring som ofte får ansvaret for virksomhetens totale arbeid med bærekraft.
All styring i staten skal tilpasses virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet. Tilpasningen inkluderer også bærekraft.
Slik balanserer dere bærekraft mot andre hensyn
Hvordan virksomheter organiserer og rapporterer på arbeidet med bærekraft, og hvordan hensynet til bærekraft avveies mot andre hensyn i styringen.
Også innenfor bærekraft må dere gjøre avveininger mellom ulike dimensjoner. Dette skal nås innenfor gjeldende lover og regler, og ved effektiv ressursbruk. Samfunnsoppdraget er førende for alt virksomheten gjør. At samfunnsoppdraget et førende betyr at ved målkonflikt må virksomheten nedprioritere bærekrafthensyn.
Avveiningene av hensynene skal hjelpe virksomhetsledelsen til å ta gode beslutninger.
Noen ganger bidrar hensynet bærekraft til et annet styringshensyn. For eksempel kan redusert drivstoffbruk, mindre innkjøp, lavere strømforbruk og redusert matsvinn redusere kostnader, og dermed bidra til hensynet effektivitet.
Andre ganger virker hensynet bærekraft mot et annet hensyn. For eksempel kan redusert reiseaktivitet motvirke tilsyns- og kontrollaktivitet.
Hva betyr hensynene i deres virksomhet?
Skap felles forståelse for bærekraftsarbeidet i ledergruppen eller i dialog mellom departement og virksomhet ved å reflektere over dette:
- Hva innebærer de ulike hensynene i styringen hos oss?
- Hvilke hensyn støtter hverandre, og hvilke er motstridende?
- Har vi oppdaget virkemidler som kan ivareta flere hensyn?
- Har vi nok kunnskap om hvordan disse hensynene kan påvirke oss fremover?
- Har vi det vi trenger for å balansere hensynene?
- Hva er det mest sentrale i måten vi styrer på?
- Hva er det mest sentrale for oppdragsgiver i styringen av oss?
Hva slags virksomhet dere er, påvirker hvordan dere styrer i bærekraftsarbeidet
For å finne ut hvilke behov dere har i styringen, må dere kjenne virksomhetens egenart, det vil si summen av virksomhetens egenskaper.
Eksempler på egenskaper:
- Store virksomheter har andre behov for metoder og prosesser enn små virksomheter.
- Geografisk plassering og spredning påvirker arbeidet. Noen samfunnsoppdrag krever for eksempel fysisk oppmøte over lang avstand. Dette kan gjelde fiskeritilsyn eller forskningsstasjoner.
- Noen av bærekraftdimensjonene samsvarer med kjernevirksomheten og samfunnsoppdraget:
- Kystverkets visjon er å gjøre kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste.
- Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag og strategi er å arbeide for miljøet, og for økt sikkerhet på skip i norske farvann. De skal unngå utslipp til vann og luft.
- Velferdsdirektorater kan ha sosial bærekraft i samfunnsoppdraget.
Starte arbeidet med bærekraft i virksomhetsstyringen
Disse spørsmålene bør dere kunne svare på i bærekraftsarbeidet
- Hvem har ansvaret for bærekraft i virksomheten? Har dere utpekt ansvar, roller eller møteplasser som inkluderer bærekraft i styring og ledelse?
- Hvordan inngår bærekraft i strategiarbeid og risikovurderinger. Inngår bærekraft som del av mål, planverk eller risikostyringsprosesser?
- Hvordan involverer virksomheten ansatte, brukere, leverandører eller andre i utvikling og forbedring. Har dere rutiner for å hente inn synspunkter fra berørte aktører?
Få oversikt over status
En oversikt over hvor bærekraftig virksomheten er i dag gjør det lettere å se hvor dere kan skape endring, og hvor dere kan sette inn tiltak nå og senere. Det er nødvendig å ha et sammenligningsgrunnlag for å følge med på utviklingen i bærekraftarbeidet.
Se vår sjekkliste for status for bærekraftsarbeidet:
Finn ut hva dere har av data og kunnskapsgrunnlag
Hva kan dere si noe om? Hva vet dere ikke nok om? Ofte finnes mer data enn dere tror i organisasjonen.
Klima og miljø
Her kan du få hjelp til å finne aktuelle data om klima og miljø, særlig klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk.
Data på sosial bærekraft
HR vet ofte mye om hva som gjøres på den sosiale dimensjonen. Snakk med HR om hva slags kompetanse som finnes, og hva dere trenger.
Få oversikt over innkjøp
Innkjøp utgjør en betydelig del av de totale utgiftene til en statlig virksomhet.
Det kan være nyttig å se hva lignende virksomheter gjør.
Eksempel: Slik skaffet Kystverket seg faktagrunnlag
Kystverket er den virksomheten under Nærings- og fiskeridepartementet med størst klimagassutslipp. For å kunne gjøre noe med utslippene, må de først å få faktagrunnlag.
- Hva er utslippskildene?
- Hvor store er utslippene?
- Hvor ligger eierskapet?
I 2022 manglet Kystverket en tilstrekkelig oversikt. I 2023 hadde de klimaregnskapet på plass.
Sett mål for hva dere vil oppnå
Når dere har laget en oversikt over status på bærekraft har dere et godt grunnlag for å sette dere mål.
Eksempel på langsiktig mål
Klimagassutslipp reduseres med minst 95 prosent innen 2045 i forhold til utslippene i 2023.
Eksempel på kortsiktig mål
Klimagassutslipp reduseres med minst 95 prosent innen 2045 i forhold til utslippene i 2023.
Tenk på dette når dere skal sette målene:
- Hva er overordnede mål og føringer fra departementet?
- Hvor i målhierarkiet passer målene for bærekraft?
- Henger målene sammen med virksomhetens mål på andre områder?
- Hvilke eventuelle målkonflikter må vi ta tak i fra starten?
Prioritering av tiltak og aktiviteter
Når dere har etablert mål, er det enklere å sette i gang arbeidet med å identifisere tiltak.
Kortsiktige tiltak vil ofte være tiltak der kostnaden er lav, som er enkle å gjennomføre, og som raskt gir positive effekter. Mer langsiktige tiltak vil ofte være avhengige av investeringer, samarbeid, kompetanseheving eller nye rutiner, og gir først positive effekter over tid.
Det er likevel viktig å klare å jobbe både med kortsiktige og langsiktige tiltak parallelt, slik at dere ikke kun fokuserer på å plukke de lavt hengende fruktene først, og må starte på bar bakke med mer krevende tiltak senere. (hentet fra Veileder bærekraft.pdf)
Det er lurt trekke ut noen områder som dere skal jobbe med først. For eksempel er det bedre å identifisere klimautslipp som man antar er vesentlige selv om dataunderlaget er mangelfullt, enn det er å vente til et klimaregnskap er etablert. (hentet fra Veileder bærekraft.pdf)
Etter hvert som bærekraft blir en naturlig del av en helhetlig virksomhetsstyring vil bærekraft være et av elementene som tas med i alle beslutningsprosesser. Når det er vesentlig vektlegges bærekraft i beslutningsprosessene.
Plan for måling, styring, oppfølging og rapportering
Hvordan skal dere samlet følge med på utviklingen?
Lager dere en handlingsplan som for eksempel rommer tiltak, oppfølgingspunkter og tidsfrister, er det lurt å se denne i sammenheng med andre planer. (hentet fra Veileder bærekraft.pdf)
Handlingsplanen bør ha tydelige eiere internt og forankres høyt i organisasjonen.
Et alternativ til en egen handlingsplan kan være å systematisk legge inn bærekraftvurderinger i styringsaktivitetene, for eksempel strategi og virksomhetsplan.
Hvordan, hvor mye og til hvem skal dere rapportere?
Dere må finne ut av hva som er mest hensiktsmessig kanal, hva som er riktig omfang og format på rapportering på bærekraft for dere. Årsrapporten, nettsider, intranett eller annet kan være alternativer.
Dere kan lage en egen bærekraftrapport eller bruke en eksisterende rapporteringslinje hvor bærekraft inngår.
Selv om det er vanskelig å tallfeste på tonnet hvor store kutt vi kan oppnå med en mer målrettet og helhetlig klimaforskning, kan vi med stor sikkerhet slå fast at vår innsats her vil monne.
Havforskningsinstituttet
Hva er formålet med rapporteringen?
Dere må selve tenke over hva som er formålet med rapporteringen og hvem som skal rapportere.
Det er ikke sikkert dere skal rapportere på alt som gjøres. Ikke dupliser! Hvis noe registreres et annet sted fra før trenger dere kanskje ikke å rapportere i tillegg.
Tips til styringsdialogen
- Snakk om avveiningene av hensynene dere har gjort
- Hva er departementes informasjonsbehov?
- Snakk om forventede resultater
Forankring: Kommunikasjon internt
En viktig del av arbeidet med bærekraft er å kommunisere mål og aktiviteter ut i organisasjonen. Nøkkelen er å engasjere medarbeiderne til å gjennomføre tiltak. (hentet fra Veileder bærekraft.pdf)
Det er også avgjørende at planen er godt forankret hos medarbeiderne gjennom medbestemmelsesapparatet. Det er HR som er ansvarlig for medbestemmelsesapparatet fra arbeidsgivers side. Du kan finne mer informasjon om dette i siden som omtaler HRs rolle i bærekraftsarbeidet:
Et godt tips er å søke råd hos kommunikasjonsenheten for å få hjelp tilven plan for hvordan bærekraftarbeidet kommuniseres innad til medarbeiderne i virksomheten.