Gjelder reglene for offentlig støtte?
Departementet skal vurdere om regelverket om offentlig støtte vil gjelde ved opprettelse av en tilskuddsordning eller ved endringer av en ordning. Støttereglene kan også gjelde for tildelinger fra en tilskuddsordning eller for enkeltstående tilskudd.
6.1 Innledning
...
Ved utformingen og forvaltningen av tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd, er departementet og tilskuddsforvalteren ansvarlig for at midlene tildeles i samsvar med regelverket om offentlig støtte, som følger av EØS-avtalen artikkel 61. 1
Anses støttereglene å gjelde, må det vurderes om det er nødvendig å tilpasse rammene for ordningen Statsstøttereglene skal alltid vurderes før det fastsettes regelverk eller forskrift for tilskuddsordningen eller foreslås et enkeltstående tilskudd. Det er nødvendig fordi EØS-avtalens regler om offentlig støtte begrenser hvordan og til hva tilskudd som utgjør offentlig støtte, kan brukes.
Når gjelder reglene om offentlig støtte for tilskudd?
Tildeling av økonomiske fordeler fra det offentlige til økonomisk virksomhet er i utgangspunktet forbudt dersom den vrir konkurranse og begrenser samhandelen i EØS-området.
De følgende fem vilkår må være oppfylt for at tilskuddsordningen eller tildelinger av tilskudd omfattes av reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen art. 61. Vilkårene er kumulative, dvs. at alle fem må være oppfylt for et tiltak å utgjøre statsstøtte.
Tilskuddet gis av offentlige midler
Tilskudd som omfattes av økonomireglementet og som belaster offentlige budsjetter, vil i utgangspunktet oppfylle denne betingelsen.
Tilskuddet gir mottakeren en økonomisk fordel
Vurderingen er effektbasert, dvs. det må vurderes hvor fordelen inntrer. Tilskudd vil vanligvis gi mottaker en økonomisk fordel, fordi mottakeren slipper å bruke egne midler og å belaste eget budsjett. Samtidig kan et tilskudd også ha indirekte effekter. Tilskudd til privatpersoner med påbud om å kjøpe bestemte typer produkter kan f.eks. utgjøre indirekte støtte til produsentene eller importørene av slike produkter.
Mener tilskuddsforvalter at tilskuddet ikke innebærer en fordel for mottakeren, fordi det skal leveres en vare eller tjeneste mot et vederlag, bør tilskuddsforvalter vurdere om regelverket for offentlige anskaffelser gjelder.
Tilskuddet er selektivt
Dette forutsetter at fordelen bare gis til enkelte mottakere, typer av mottakere eller sektorer. Offentlige tilskudd vil i utgangspunktet oppfylle dette vilkåret.
Tilskuddsmottaker driver økonomisk aktivitet
Statsstøttereglene i EØS-avtalen gjelder dersom tilskuddsmottaker "tilbyr varer eller tjenester i et marked". Vurderingen er aktivitetsbasert, og tar ikke hensyn til mottakers organisasjonsform eller om formålet med aktiviteten er å oppnå profitt. Det er altså ikke avgjørende om tilbyder tilbyr tjenestene sine gratis – det er kanskje nettopp fordi den mottar statsstøtte at den ikke trenger å ta betalt. Det er videre irrelevant om tilskuddsmottaker konkurrerer med andre aktører - det som er avgjørende er om det faktisk finnes et marked for aktivitetene. Noen typetilfeller kan hjelpe i vurderingen:
Tilskudd til kommuner eller andre offentlige aktører kan falle inn under statsstøttereglene dersom mottaker driver med økonomisk aktivitet. At en kommune leier ut næringsbygg og kontorlokaler, vil typisk være en markedsaktivitet. At kommunen bygger ut antallet sykehjemsplasser for sine egne beboere, vil typisk ikke være økonomisk aktivitet, mens det å drifte et sykehjem for nabokommunen kan være det.
Tilskudd til privatpersoner faller i utgangspunktet utenfor statsstøtteforbudet, siden privatpersoner vanligvis ikke defineres som foretak. Tilskuddet som tildeles privatpersoner for å kjøpe bestemte produkter kan imidlertid utgjøre indirekte tilskudd til produsentene eller importørene av disse produktene (jf. vilkår 1: Hvor inntrer den økonomiske fordelen av støtten?).
Tilskudd til frivillig sektor omfattes i utgangspunktet ikke av støttereglene hvis de går til aktiviteter som ikke tilbys i et marked. Det bør likevel vurderes om enkelte typer tjenester utgjør økonomisk aktivitet, f.eks. tilbud av førstehjelpskurs, salg av brukte varer eller klær mm.
En relevant problemstilling når det gis tilskudd til aktører som utøver både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet er såkalt «kryssubsidiering» mellom de forskjellige typer aktiviteter, f.eks. i en idrettsklubb som tilbyr både breddeidrett og toppidrett (f.eks. fotballteam i eliteserien). I slike tilfeller må man sørge for at tilskudd til den ikke-økonomiske delen av virksomheten ikke tilflyter den økonomiske delen av virksomheten, f.eks. ved at mottaker oppretter et regnskapsmessig skille mellom aktivitetene.
Også kommersielle aktører kan noen ganger utøve ikke-økonomiske aktiviteter, dersom det ikke finnes noe marked for de aktivitetene som skal støttes.
Tilskuddet er egnet til å vri konkurranse og begrense samhandel i EØS-området
Det skal som hovedregel lite til før et tilskudd anses å kunne påvirke konkurransen og vri samhandelen. Gis det tilskudd, kan man som regel legge til grunn at tilskuddet vil ha en effekt på konkurransen, og at kriteriet er oppfylt. Når det gjelder samhandelskriteriet, er det mindre sannsynlig at støttereglene gjelder for tilskuddene dersom:
Tilskuddsmottaker driver lokal aktivitet innenfor et meget begrenset geografisk område (kanskje unntatt der området grenser mot et annet EØS-land).
Det er svært lite sannsynlig at tilskuddsmottaker vil tiltrekke seg kunder fra andre EØS-land. Tilskuddsmottakerens aktivitet har dermed en viss betydning.
Det forventes at tildelte tilskudd kun har marginal innvirkning på grenseoverskridende investeringer eller etableringer. Dette innebærer at strukturen i markedet kan ha betydning for om støttereglene gjelder.
Dersom en av de fem betingelsene over ikke er oppfylt, faller tilskuddet helt utenfor reglene om offentlig støtte, og de vil ikke få anvendelse.
Er alle betingelsene oppfylt, er tilskuddsordningen eller enkelttilskuddet omfattet av støtteforbudet.
Tilskudd som faller inn under statsstøtteforbudet må ikke tildeles (iverksettelsesforbudet). Tildeling krever ikke utbetaling, det vil være tilstrekkelig at mottaker får et rettskrav på å motta tilskudd (tilskuddsordning trer i kraft), eller at det gis et bindende tilsagn i enkeltsaker.
Dersom ulovlig støtte utbetales, risikerer tilskuddsgiver å måtte kreve beløpet pluss renter tilbakebetalt, noe som kan ha alvorlige økonomiske konsekvenser for mottakeren.
Unntak fra støtteforbudet
Det finnes noen unntak fra statsstøtteforbudet som gjør at det offentlige likevel kan gi tilskudd. Disse unntakshjemler regulerer nærmere hva tilskudd kan brukes til, hvor mye støtte som kan gis, osv. Blant annet tillates tilskudd til regional utvikling, miljøtiltak, eller støtte for å stimulere til økt forskning og innovasjon, så lenge vilkårene i ett av unntaksregelverkene er oppfylt.
Hvis tilskudd tildeles i samsvar med en unntakshjemmel, vil som oftest tilskuddsforskriften, det enkelte tilskuddet, eller vedtaket om å gi tilskudd til navngitte mottakere måtte reflektere det.
Det er vanligvis nødvendig å ha en prosess mot EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før støttetildelingen: (tilskuddordningen eller enkelttiltak må enten meldes til eller notifiseres til og godkjennes av ESA før den kan tre i kraft. Dette kan gi konsekvenser for utformingen av tilskuddsordninger og innretningen av enkelttilskudd, fordi reglene legger vanligvis føringer for hva det kan gis tilskudd til og tilskuddsbeløpets størrelse.
Veiledning om offentlig støtte
På Nærings- og fiskeridepartementets temasider om støtteregelverket, står det mer om hva som skal til for at et tiltak er offentlig støtte, og om unntaksreglene som kan gi grunnlag for å gi støtte som er forenlig med EØS-avtalen. Her finner du blant annet Veileder om offentlig støtte.
Ved spørsmål kan Nærings- og fiskeridepartementets seksjon for offentlig støtte kontaktes: postmottak@nfd.dep.no. Departementet kan gi generell veiledning om støttereglene, men har ikke kapasitet til å gi omfattende veiledning i enkeltsaker eller konkret bistand ved utforming av tilskuddsordninger.
Hvis tilskuddet er støtte i EØS-avtalens forstand, må følgende gjøres:
- vurdere hvilket unntaksgrunnlag støtten kan tildeles etter
- Hvis ingen grunnlag kan brukes, må tilskuddet enten endres eller forkastes.
- Du finner nærmere informasjon på nettsidene til Nærings- og fiskeridepartementet.
- sikre at vilkårene for å tildele lovlig støtte etter et av unntakene blir fastsatt i forskrift og tilskuddsbrev
- Støttegiver skal fastsette eventuelle vilkår i forskriften for tilskuddsordningen.
- For nærmere veiledning fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet om kravene til og utformingen av forskrifter om tilskudd, se Veiledningsnotat: Om forvaltningslovens og økonomiregelverkets krav til utformingen og forvaltningen av statlige tilskuddsordninger | DFØ (dfo.no).
- melde eller notifisere til ESA
- Avhengig av unntakshjemmel kan det være nødvendig å melde støtten til ESA eller notifisere tiltaket og få det godkjent før tilskuddet trer i kraft.
- Dersom det er nødvendig å melde eller notifisere tiltaket, gjøres dette gjennom Nærings- og fiskeridepartementets seksjon for offentlig støtte: postmottak@nfd.dep.no.