Finansdepartementet fastsetter standard kontoplan for statlige virksomheter på et obligatorisk siffernivå med en inndeling av virksomhetens utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld gruppert etter art, jf. Finansdepartementets rundskriv R-102 Standard kontoplan for statlige virksomheter. Standard kontoplan følger som vedlegg til rundskriv R-102.

Standard kontoplan oppdateres normalt årlig, basert på erfaringer med forvaltningen av kontoplanen og behov for statlige tilpasninger for øvrig. Etter at standard kontoplan ble fastsatt som en frivillig ordning 25. november 2010, er det foretatt flere oppdateringer, siste per desember 2021. En oversikt over endringer fra tidligere versjoner finnes på DFØs nettsider om standard kontoplan.

Formål og virkeområde

Standard kontoplan inneholder en inndeling av virksomhetens utgifter/kostnader, inntekter, eiendeler og gjeld gruppert etter art. Formålet med kontoplanen er å legge til rette for et mer omfattende og standardisert informasjonsgrunnlag for styring i statlige virksomheter og for departementenes styring av underliggende virksomheter. En felles standard kontoplan legger også til rette for sammenlikninger internt og på tvers av statlige virksomheter, og gir bedre grunnlag for kjennskap til utgiftsstrukturen i virksomhetene og i staten samlet sett. En felles standard kontoplan bidrar til å øke kvaliteten på virksomhetenes regnskapsføring.

Standard kontoplan gjelder for statlige forvaltningsorganer, herunder departementer, jf. reglement for økonomistyring i staten § 2. Forvaltningsorganer omfatter ordinære statlige forvaltningsorganer (“bruttobudsjetterte virksomheter”), forvaltningsorganer med særskilte fullmakter til bruttoføring utenfor statsbudsjettet (“nettobudsjetterte virksomheter”) og statens forvaltningsbedrifter. Disse er heretter kalt virksomheter. Det presiseres at standard kontoplan også gjelder ved forvaltning av statlige fond.

Standard kontoplan skal benyttes uavhengig av hvilket regnskapsprinsipp som benyttes ved føring av regnskapet.

Det er utarbeidet to veiledningsnotater for bruk av standard kontoplan. De retter seg mot:

• virksomheter som fører regnskapet i henhold til kontantprinsippet
• virksomheter som fører regnskapet etter periodiseringsprinsippet i henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS)

Veiledningsnotatene forklarer og gir eksempler på hvordan kontoene i standard kontoplan skal benyttes.

Målgruppe

Målgruppen for dette veiledningsnotatet er statlige virksomheter som fører regnskapet etter periodiseringsprinsippet i henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS). Se også Finansdepartementets rundskriv R-114 Bruk av de statlige regnskapsstandardene (SRS) i virksomhetsregnskapet.

Oppbygging av notatet

Denne veilederen består av flere deler. Innledningen gir en forklaring til og oppbyggingen av standard kontoplan, formål og virkeområde. Andre del gir eksempler på oppsett av koblinger mellom standard kontoplan og statsbudsjettets og bevilgningsregnskapets inndeling i poster, jf. rundskriv R-101 Statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet. Deretter beskrives det hvordan standard kontoplan skal benyttes der vi gjennomgår hver kontoklasse for seg.

Overordnet om standard kontoplan for statlige virksomheter

Bruttobudsjetterte virksomheter rapporterer til statsregnskapet etter kontantprinsippet på kapittel, post og artskonto etter standard kontoplan i den månedlige S-rapporten. Nettobudsjetterte virksomheter og statlige fond rapporterer bankbevegelser på konsernkontoene i Norges Bank i månedlig likvidrapport (L-rapport). Nettobudsjetterte virksomheter rapporterer også periodiserte regnskapstall basert på bokførte beløp etter standard kontoplan (P-rapport).

Regnskapssystemet må innrettes slik at rapporteringen til statsregnskapet skjer i samsvar med bevilgningsreglementet, Finansdepartementets rundskriv R-101 og Finansdepartementets årlige rundskriv vedrørende rapportering til statsregnskapet. Den enkelte virksomhet er ansvarlig for korrekt rapportering til statsregnskapet.

Virksomhetene må fastsette en kontoplan som er innenfor rammen av standard kontoplan. Det skal ikke bokføres på artskontoer som er reservert. Standard kontoplan skal legges inn i regnskapssystemet slik at all bokføring i kontospesifikasjonen følger de angitte artskontoene.

Standard kontoplan er obligatorisk på tresiffernivå med unntak av kontogruppe 19, der det er angitt enkelte obligatoriske underkontoer på firesiffernivå. Det obligatoriske nivået kan ikke fravikes av den enkelte virksomhet.

I enkelte kontogrupper er det opprettet flere kontoer på tresiffernivå med samme navn og innhold. Disse er markert i kontoplanen, i tredje hjelpekolonne, med betegnelsen: ”Kontoen tas i bruk ved behov for ytterligere underkontoer” og kontonavnet avsluttes med «fortsettelse». Disse kontoene benyttes av virksomheten ved behov for ytterligere spesifisering.

Den enkelte virksomhet vil normalt finne det hensiktsmessig å operere med fire eller fem sifre i kontonummeret for å oppnå ønsket grad av spesifikasjon for intern styring og for å oppfylle eventuelle rapporteringskrav fra overordnet departement. Dersom virksomheten velger å spesifisere arter på fire eller flere sifre, må disse innholdsmessig passe inn under det overordnede obligatoriske nivået på tre sifre.

Virksomheten må innrette eventuelle hjelpesystemer slik at regnskapsdata overføres til kontospesifikasjonen i henhold til den obligatoriske inndelingen i standard kontoplan på tidspunktet for bokføring. Virksomhetene kan velge å legge standard kontoplan inn i hjelpesystemene. Virksomhetene må selv ta stilling til hvordan dette eventuelt skal gjennomføres.

Inndeling og oppbygging av standard kontoplan for statlige virksomheter

Kontoplanen er inndelt i 8 kontoklasser:

Balanse

1 Eiendeler
2 Statens kapital og gjeld

Resultat

3 Salgs- og driftsinntekt
4 Varekostnad og større utstyrsanskaffelser
5 Lønnskostnad
6 Annen driftskostnad
7 Annen driftskostnad, fortsettelse
8 Finansposter, overføringer, periodens resultat og avregninger

Alle kontoer med 1 som første siffer tilhører kontoklasse 1 og viser eiendeler. Alle kontoer med 2 som første siffer tilhører kontoklasse 2 og viser statens kapital eller gjeld. Kontoer med 3 som første siffer viser inntekter. Kontoer med 4, 5, 6 og 7 som første siffer viser utgifter/kostnader. I kontoklasse 8 vises finanskostnader/inntekter, overføringer i form av tilskuddsforvaltning og innkrevingsvirksomhet, og periodens avregninger.

Standard kontoplan for statlige virksomheter tar utgangspunkt i Norsk standard kontoplan, NS 4102, men det er gjort tilpasninger for statlige virksomheter og statens behov for aggregert regnskapsinformasjon. Standard kontoplan er bygd opp som et desimalklassifikasjonssystem. Systemet angir kontoens stilling i kontoplanen gjennom sifferposisjoner (nivåer). Kontoens første siffer angir kontoklasse, de to første sifrene angir kontogruppe og tre sifre angir konto. Fire eller flere sifre i kontonummeret betegnes underkonto.

Standard kontoplan for statlige virksomheter er en tabell med fire kolonner:

• Den første og andre kolonnen viser standard kontoplan på obligatorisk nivå. Artskontonummer fremgår av den første kolonnen og den andre kolonnen viser kontoens navn.
• Den tredje kolonnen er en hjelpekolonne som viser hvilke kontoer som er aktuelle for den enkelte virksomhet ut fra hvilket regnskapsprinsipp som benyttes ved føring av regnskapet. Betegnelsen ”Alle” betyr at kontoen kan benyttes av alle virksomheter uavhengig av om virksomheten fører regnskapet etter kontantprinsippet eller periodiseringsprinsippet i henhold til SRS. Betegnelsen ”Kontantprinsippet” betyr at disse kontoene i hovedsak er relevante for virksomheter som fører regnskapet i henhold til dette prinsippet. Betegnelsen ”SRS” betyr at disse kontoene er relevante for virksomheter som fører regnskapet etter periodiseringsprinsippet i henhold til SRS. Den tredje kolonnen angir også kontoer i standard kontoplan som kun skal benyttes av statsbanker, forvaltningsbedrifter og statlige fond. I tillegg er det enkelte steder benyttet betegnelsen ”Kontoen tas i bruk ved behov for ytterligere underkontoer”. Grunnen til dette er at det for enkelte kontogrupper er opprettet flere kontoer på tresiffernivå med samme navn og innhold. Disse kan benyttes av virksomheten ved behov for ytterligere spesifisering.
• Den fjerde kolonnen er en hjelpekolonne som viser eksempler på koblinger mellom den aktuelle artskonto i standard kontoplan og post i statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet, jf. pkt. 4.3 i rundskriv R-102 og rundskriv R-101. Kolonnen er ment som en veiledning for ordinære bruttobudsjetterte virksomheter og forvaltningsbedrifter, og viser aktuelle koblingsalternativer ved rapporteringen til statsregnskapet. Det vil likevel være slik at det i enkelte tilfeller må gjøres koblinger som ikke er vist her. For noen få kontoer er det ikke gitt forslag til kobling. Ved bruk av disse kontoene må virksomheten finne fram til riktig kobling. For kontoer med betegnelsen “Mot mellomværende” er koblingen ikke bare veiledende, men obligatorisk. Saldo på disse kontoene skal rapporteres mot mellomværende. Med betegnelsen “Mot mellomværende” menes at artskonto kobles mot virksomhetens tilviste statskonto for mellomværende med statskassen (6-siffer) i 70-72-serien i statsregnskapet. Betegnelsen «Ingen kobling» betyr at disse kontoene som hovedregel ikke skal inngå i rapporteringen til statsregnskapet.

Eksempel på obligatorisk nivå og underkontonivå i standard kontoplan

Kontoklasse	6	Annen driftskostnad
Kontogruppe	63	Kostnader lokaler
Konto	630	Leie lokaler
Underkonto	6300	Leie kontorlokaler
Underkonto	6301	Leie lagerlokaler

I eksemplet ovenfor er det obligatoriske nivået angitt på tresiffernivå, konto 630 Leie lokaler. På firesiffernivået har virksomheten valgt å opprette en underkonto 6300 for leie av kontorlokaler og en underkonto 6301 for leie av lagerlokaler. Etter dette er det fortsatt ledige underkontoer fra 6302 til 6309. Virksomhetene må følge det obligatoriske nivået (tresiffernivået), men kan foreta ytterligere inndeling for å dekke eget informasjonsbehov. Ved aggregering av regnskapsinformasjon for staten samlet, vil sum leieutgifter til kontor og lager vises på konto 630, uavhengig av virksomhetenes inndeling på underkontonivået.

Bruk av standard kontoplan ved nettoføring av tilbakebetalinger av utlegg og utgiftsdeling

Fra 1. januar 2021 ble det innført nye krav for regnskapsmessig håndtering av innbetalinger som vedrører refusjoner av utlegg og utgiftsdeling. Kravene framgår av bestemmelsene punkt 3.4.2 og i Finansdepartementets rundskriv R-101 Statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet. Reglene innebærer at slike innbetalinger skal nettoføres, det vil si føres mot utgiften som ble bokført ved utbetalingen. Dette gjelder både for refusjoner fra andre statlige virksomheter og refusjoner fra ikke-statlige motparter.

Innbetalinger som er refusjon av tidligere foretatt utbetaling ved utlegg eller utgiftsdeling, skal etter statens kontoplan føres til reduksjon av den bokførte utgiften, jf. rundskriv R-101 punkt 4.1, tredje avsnitt og til reduksjon på aktuell artskonto. På denne måten oppnås konsistent presentasjon av transaksjonene i oppstilling av bevilgningsrapporteringen og i oppstilling av artskontorapporteringen. Utgiftsdeling for statlige virksomheter skjer typisk ved reiseutgifter, konferanseutgifter, utgifter til porto og pakking, nettverk og IT-infrastruktur samt husleie og andre felles driftsutgifter (som for eksempel elektrisitet og renhold). Les mer om retningslinjer for utlegg og utgiftsdeling.