Kontogruppe 80 Finansinntekt

Finansinntekter som rapporteres til statsregnskapet på inntektskapittel og post 01–29 bokføres i kontogruppe 80. Finansinntekter som rapporteres til statsregnskapet på post 70–89 skal som hovedregel bokføres i kontogruppe 84.

På konto 800 føres inntekter fra eierandeler i selskap m.m. for eksempel aksjeutbytte. På konto 802 skal bruttobudsjetterte virksomheter føre salgssum ved realisasjon av verdipapirer.

Eksempel – Salg av aksjer

Nedenfor viser vi et bokføringseksempel for salg av aksjer slik virksomheten skal bokføre dette på artskontoer og med eksempel på kobling mot statskonto. I eksempelet nedenfor har virksomheten kjøpt aksjer i 2015 for 100 kroner. I tillegg endret virksomheten føringsprinsipp fra kontantprinsippet til periodiseringsprinsippet etter SRS fra regnskapsåret 2018. Ved utarbeidelse av åpningsbalansen ble aksjene verdsatt til 120 kroner. Aksjene selges for 150 kroner som gir en gevinst på 30 kroner på salgstidspunktet.

Debet konto 135 Investeringer i aksjer og andeler - kostpris	100
Debet konto 136 Verdiendring av aksjer og andeler	20

	Føring	Konto	Kontonavn	Beløp i kontospesifikasjonen	Rapportering til statsregnskapet
1	Debet	193	Bankinnskudd - for oppgjørskonto og arbeidskonto - inn (bruttobudsjetterte virksomheter)	150	Rapporteres på konsernkonto innbetalinger i 60-serien
1	Kredit	802	Salgssum ved realisasjon av verdipapirer (bruttobudsjetterte virksomheter)	-150	Rapporteres på inntektskapittel og post 96
2	Debet	802	Salgssum ved realisasjon av verdipapirer (bruttobudsjetterte virksomheter)	150	Rapporteres ikke
2	Debet	809*	Annen finansinntekt	-30	Rapporteres ikke
2	Kredit	135	Investeringer i aksjer og andeler – kostpris	-100	Rapporteres til kapitalregnskapet ved årsavslutningen
2	Kredit	136	Verdiendring av aksjer og andeler	-20	Rapporteres ikke

* Konto 809 Annen finansinntekt benyttes fremfor 819 Annen finanskostnad ved en eventuell gevinst.

På konto 805 føres renteinntekter. Morarenter føres på konto 805. Purregebyr er en driftsinntekt og skal føres på konto 367 eller på samme artskonto som det purregebyret vedrører når det er hensiktsmessig.

Valutagevinst føres som hovedregel på konto 806 Valutagevinst (agio). Av praktiske årsaker kan valutagevinster knyttet til varekjøp og ordinære driftskostnader bokføres på samme artskonto som varekjøpet og driftskostnadene. Valutagevinst fra transaksjoner som balanseføres som anleggsmiddel i kontogruppe 10, 11, 12 og 13 skal imidlertid føres på konto 806. Dersom virksomheten har en koordinatorfunksjon i et prosjekt i regi av EU og oppbevarer EU-midler på valutakonto, skal valutakursdifferansen bokføres mot en avsetningskonto i kontogruppe 29.

Konto 809 Annen finansinntekt benyttes blant annet til gevinst ved realisasjon av verdipapirer.

Kontogruppe 81 Finanskostnad

På konto 812 føres eventuelle nedskrivninger av finansielle anleggsmidler som er balanseført i kontogruppe 13. For nærmere informasjon, se SRS 17 Anleggsmidler.

Rentekostnader føres på konto 815. Morarenter føres på konto 815. Purregebyr er en driftskostnad og skal føres på konto 779 eller på samme artskonto som det purregebyret vedrører når det er hensiktsmessig. Tilleggsavgifter og inkassosalær skal behandles på samme måte som purregebyr ved at det enten føres på konto 779 eller på samme artskonto som tilleggsavgiften eller inkassosalæret vedrører når det er hensiktsmessig.

Valutatap føres som hovedregel på konto 816 Valutatap (disagio). Av praktiske årsaker kan valutatap knyttet til varekjøp og ordinære driftskostnader bokføres på samme artskonto som varekjøpet og driftskostnadene. Valutatap fra transaksjoner som balanseføres som anleggsmiddel i kontogruppe 10, 11, 12 og 13 skal imidlertid føres på konto 816. Dersom virksomheten har en koordinatorfunksjon i et prosjekt i regi av EU og oppbevarer EU-midler på valutakonto, skal valutakursdifferansen bokføres mot en avsetningskonto i kontogruppe 29.

Konto 819 Annen finanskostnad benyttes blant annet til tap ved realisasjon av verdipapirer.

Kontogruppe 82 til 84 – Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

I disse kontogruppene føres innkrevingsvirksomhet og overføringer til statskassen fordelt på tre hovedkategorier med samme inndeling som i statsbudsjettet og statsregnskapet: Kontogruppe 82 Overføring fra andre statlige regnskaper, kontogruppe 83 Overføringer fra kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter og kontogruppe 84 Skatter og avgifter, renteinntekter og utbytte m.m. Henvisning til postene i statsbudsjettet er vist i hjelpekolonnen Eksempler på kobling mot post i statens kontoplan. Bevilgninger knyttet til innkrevingsvirksomhet bevilget på post 50 til 89 skal i utgangspunktet føres i kontogruppe 82 til 84. Inntektsbevilgninger gitt på post 01–29 skal som hovedregel bokføres i kontoklasse 3 Salgs- og driftsinntekt. Det er likevel slik at det er transaksjonens art som er avgjørende for valg av konto etter standard kontoplan. Det vil si at midler som er bevilget på andre poster enn 50 til 89, i enkelte tilfeller kan føres i kontogruppe 82 til 84.

I kontogruppe 82 Overføringer fra andre statlige regnskaper føres tilbakeføringer fra statlige fond, overføringer fra forvaltningsorganer med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte virksomheter) og overføringer fra andre statlige regnskaper. På konto 821 føres overføringer fra statlige fond, for overføring til andre. For eksempel tilbakebetaling av bevilgning fra et fond til overordnet departement. Konto 822 Overføringer fra departementer (kun til bruk for statlige fond) skal benyttes i fondsregnskapet for inntektsføring av bevilgning på 50-post til fondet. Konto 827 benyttes til spesielle ordninger etter avtale med DFØ.

I kontogruppe 83 føres overføringer fra kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. På konto 830 føres overføringer fra kommuner, mens overføringer fra fylkeskommuner føres på konto 831. Et eksempel på slike overføringer er tilbakebetaling av øremerkede tilskudd.

I kontogruppe 84 føres i hovedsak innkrevingsvirksomhet knyttet til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på dokumenter og spill og andre fiskalavgifter. På konto 840 føres innkreving av skatter. På konto 841 føres kun arbeidsgiveravgift og trygdeavgift som ikke gjelder egne ansatte. Kostnader til arbeidsgiveravgift for egne ansatte føres i kontogruppe 54. På konto 842 føres alle avgifter som virksomheten krever inn og som ikke inngår som driftsinntekt. Slike avgifter kjennetegnes ved at de budsjetteres på kapitlene 5507 til 5590 i statsbudsjettet. Sektoravgifter føres på konto 842. På konto 844 føres gebyrer som ikke inngår som driftsinntekt, herunder garantiprovisjoner.

På konto 845 føres renteinntekter til statskassen. Eksempler på dette er renteinntekter på lån til aksjeselskaper, driftskreditter, verdipapirer og alminnelige fordringer. På konto 845 føres også renteinntekter fra valutakonto som rapporteres til statsregnskapet på kapittel/post 5605.83. På konto 846 føres utbytte fra aksjeselskaper og på innskuddskapital i statsforetak. På konto 847 føres bøter og inndragninger. På konto 847 føres også tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. På konto 848 føres tilfeldige inntekter som ikke er budsjettert og som skal inngå i kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, og andre inntekter som rapporteres på post 70–89 og som ikke passer inn under noen av de andre kontoene i kontogruppe 82–84.

Inntekt fra innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten avregnes og presenteres i et eget avsnitt adskilt fra driftsinntekter og driftskostnader i virksomhetsregnskapet.

Etter SRS 10 kan virksomhetene velge å presentere innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten etter ett av følgende to alternativer:

• a) Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten presenteres etter kontantprinsippet. Dette innebærer at virksomheten må tilbakeføre (nullstille) bokførte fordringer og gjeld som ikke er betalt på rapporteringstidspunktet.

• b) Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten presenteres etter samme prinsipper som de er bokført. Dette innebærer at virksomheten presenterer bokførte fordringer og gjeld i et eget avsnitt i balansen. Det må likevel korrigeres for eventuell forskuddsfakturering som ikke vedrører regnskapsperioden. Det skal ikke gjøres avsetninger for eventuelle avgifter som er opptjent, men ikke fakturert.

Nedenfor omtales først presentasjon etter kontantprinsippet, deretter omtales presentasjon etter samme prinsipper som innkrevingsvirksomheten og andre overføringer er bokført etter.

Alternativ a) Presentasjon etter kontantprinsippet

Ved presentasjon av virksomhetsregnskapet etter SRS vises innkrevingsvirksomhet som en resultatnøytral gjennomstrømningspost nederst i resultatoppstillingen.

Når en virksomhet har valgt å presentere innkrevingsvirksomhet etter kontantprinsippet kan en måte å innrette bokføringen på være å debitere alle krav vedrørende innkrevingsvirksomhet på konto 151 med kreditering på relevant konto i kontogruppe 82–84. For å presentere innkrevingsvirksomhet etter kontantprinsippet debiteres aktuell konto (eventuelt kontogruppe) i kontogruppe 82 til 84 med et beløp tilsvarende utestående saldo på konto 151, med motpost på konto 152. Debiteringen i kontogruppe 82 til 84 bør spesifiseres på egen underkonto for å gi bedre oversikt. Konto 151 og 152 skal som hovedregel vise samme saldo på rapporteringstidspunktet, men med motsatt fortegn. Fordringer vedrørende innkrevingsvirksomhet fremgår av kontospesifikasjonen, men vises ikke i balanseoppstillingen (summen av konto 151 og 152 vil være null).

Fordringer vedrørende innkrevingsvirksomhet fremgår av kontospesifikasjonen, men vises ikke i balanseoppstillingen (summen av konto 151 og 152 vil være null). For å vise innkrevingsvirksomhet som en resultatnøytral gjennomstrømningspost debiteres konto 829, 839 og 849 med innbetalt beløp, med motpost (kreditering) på underkonto 1997 for bruttobudsjetterte virksomheter. Kontogruppe 82, 83 og 84 vil da gå i null.

Eksempel – innkrevingsvirksomhet

En virksomhet utsteder krav på vegne av statskassen (innkrevingsvirksomhet) på 150 kroner. På tidspunktet for avleggelse av regnskapet er 100 kroner innbetalt.

Postering 1 og 2 gjøres løpende. Postering 3 og 4 er føringer som kan gjøres samlet ved periodeavslutning. De to siste posteringene gjøres for å presentere innkrevingsvirksomheten som en resultatnøytral gjennomstrømningspost etter kontantprinsippet. Postering 3 reverseres i neste regnskapsperiode.

Etter dette viser de aktuelle kontoene følgende beløp:

Som vi ser av kolonnen ytterst til høyre, påvirker ikke fordringene knyttet til innkrevingsvirksomhet regnskapslinjen Andre fordringer. Regnskapslinjen Avregnet med statskassen i balansen påvirkes heller ikke. Innbetalinger knyttet til innkrevingsvirksomhet og avregning av innkrevingsvirksomheten går mot hverandre. Presentasjonen av balansen er med andre ord ikke påvirket av fordringer og gjeld knyttet til innkrevingsvirksomheten (summen av konto 151 og 152 vil være null). I resultatregnskapet presenteres innkrevingsvirksomheten som en resultatnøytral gjennomstrømningspost. Kontogruppe 84 går i null.

Alternativ b) Presentasjon etter samme prinsipper som innkrevingsvirksomheten og andre overføringer er bokført etter

Dette alternativet innebærer at innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten presenteres etter samme prinsipper som de er bokført. Dette betyr at virksomhetene ikke tilbakefører (nullstiller) bokførte krav som ikke er innbetalt (postering 3 i eksempelet i alternativ a). Konsekvensen er at virksomheten presenterer bokførte fordringer knyttet til innkrevingsvirksomhet i et eget avsnitt i balansen. Det må likevel korrigeres for eventuell forskuddsfakturering som ikke vedrører regnskapsperioden. Det skal ikke gjøres avsetninger for eventuelle avgifter som er opptjent, men ikke fakturert.

Ved presentasjon av virksomhetsregnskapet etter SRS vises innkrevingsvirksomhet som en resultatnøytral gjennomstrømningspost nederst i resultatoppstillingen uavhengig av hvilket regnskapsprinsipp som benyttes ved presentasjon av regnskapet.

En måte å innrette bokføringen på kan være å debitere alle krav vedrørende innkrevingsvirksomhet på konto 151 med kreditering på relevant konto i kontogruppe 82–84. For å vise innkrevingsvirksomhet som en resultatnøytral gjennomstrømningspost debiteres konto 829, 839 og 849, med motpost (kreditering) på underkonto 1997 for bruttobudsjetterte virksomheter. Kontogruppe 82, 83 og 84 vil da gå i null.

Eksempel – innkrevingsvirksomhet

En virksomhet utsteder krav på vegne av statskassen (innkrevingsvirksomhet) på 150 kroner. På tidspunktet for avleggelse av regnskapet er 100 kroner innbetalt.

Postering 1 og 2 gjøres løpende. Postering 3 for å presentere innkrevingsvirksomheten som en gjennomstrømningspost, kan gjøres samlet ved periodeavslutning.

Etter dette viser de aktuelle kontoene følgende beløp:

Som vi ser av kolonnen ytterst til høyre, fremkommer en fordring på regnskapslinjen Fordringer vedrørende innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten. Motposten til denne fordringen er regnskapslinjen Avregnet med statskassen i balansen. I resultatregnskapet presenteres innkrevingsvirksomheten som en resultatnøytral gjennomstrømningspost. Kontogruppe 84 går i null.

Kontogruppe 85 og 87 – Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

I disse kontogruppene føres tilskuddsforvaltning fordelt på to hovedkategorier: Kontogruppe 85 Overføringer til andre statlige regnskaper og kontogruppe 87 Tilskudd og stønader fra staten til andre. Virksomhetene kan ved behov opprette underkontoer innenfor den obligatoriske inndelingen. Henvisning til postene i statsbudsjettet er vist i hjelpekolonnen Eksempler på kobling mot post i statens kontoplan. Bevilgninger knyttet til tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten skal i utgangspunktet bevilges på post 50 til 85 og bokføres i kontogruppe 85 og 87. Dersom virksomheten unntaksvis har fått bevilget midler til tilskuddsforvaltning på post 01–29 skal dette bokføres i kontogruppe 85 og 87, og kobles til post 01–29.

Kostnader til drift og administrasjon av tilskuddsordninger skal som hovedregel bevilges på post 01–29. Dersom en virksomhet unntaksvis har fått tillatelse til å belaste slike administrasjonskostnader på post 50–85 skal administrasjonskostnadene bokføres på relevant artskonto og kobles mot post 50–85. En eventuell tilbakebetaling av tilskuddsmidler innenfor samme regnskapsår som tilskuddet er utbetalt, kan krediteres på samme konto som tilskuddet opprinnelig ble utgiftsført på. Dersom tilbakebetaling av tilskudd skjer i et annet år enn tilskuddet er utbetalt, føres tilbakebetalingen på konto 848 Tilfeldige og andre inntekter og rapporteres på kapittel 5309, post 29.

I kontogruppe 85 Overføringer til andre statlige regnskaper føres overføringer til statlige fond (konto 851), til forvaltningsorganer med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte virksomheter, konto 853) og til andre statlige regnskaper (konto 855). På konto 851 Overføringer til statlige fond føres også kapitalinnskudd i ordinære statlige fond som i henhold til rundskriv R-101 skal rapporteres på post 95 under avdeling 4. Konto 857 skal benyttes til renteutgifter knyttet til den innenlandske og utenlandske statsgjelden Finansdepartementet har tatt opp (post 88–89 Renteutgifter og valutakurstap). Kontogruppe 85 skiller seg fra kontogruppe 87 ved at den benyttes bare ved overføringer internt i statsforvaltningen, for eksempel ved utbetaling fra et departement til en nettobudsjettert virksomhet av midler bevilget over postene 50–59 i statsbudsjettet.

Kontogruppe 87 gjelder for alle overføringer i form av tilskudd og stønader til andre. Denne kontogruppen er delt inn i kontoer etter hvilken institusjonell sektor tilskuddsmottaker tilhører. Mottakerne er i kontoplanen gruppert etter åtte sektorer, hvorav sju innenlands og en samlet for utlandet. Grupperingen følger en statistisk standard som benyttes av Statistisk sentralbyrå blant annet ved utarbeidelsen av nasjonalregnskapet, og som bygger på systemer utviklet av FN og EU. Inndelingen av kontoer etter institusjonell sektor innebærer at Finansdepartementet innenfor kontogruppe 87 har valgt et annet inndelingskriterium enn utgiftsart. Inndelingen gir nyttig tilleggsinformasjon om fordelingen av tilskudd og stønader fra staten, som samlet utgjør en betydelig andel av statsbudsjettets utgifter.

Ved regnskapsføring av tilskudd og stønader i kontogruppe 87 er førstehånds mottaker av midlene avgjørende for hva som er riktig valg av konto. Noen ganger er ikke førstehånds mottaker og endelig målgruppe for tilskuddet samme enhet, da er det som hovedregel sektortilhørighet til førstehånds mottaker som er avgjørende. Det gjelder for eksempel ved utbetaling av tilskudd til kommuner og regionale helseforetak, der brukere av tjenester – dvs. husholdningene – er en målgruppe. Dette innebærer at en tilskuddsordning kan være splittet på flere kontoer i kontogruppe 87 selv om målgruppen for tilskuddsordningen er ensartet. I andre tilfeller innebærer det at det ved en tilskuddsordning med en sammensatt målgruppe, likevel skal benyttes bare én konto i kontogruppe 87.

Følgende sektorer er spesifisert i kontogruppe 87:

• kommuner (konto 870):
  • Sektoren omfatter kommunal administrasjon og annen kommunal eller felleskommunal virksomhet med eget særregnskap. Omfatter også vannforsyning, kloakk- og renovasjonsvirksomhet samt kommunal bygge- og anleggsvirksomhet.
• fylkeskommuner (konto 871):
  • Sektoren omfatter fylkeskommunal administrasjon og annen fylkeskommunal virksomhet med eget særregnskap.
• ikke-finansielle foretak (konto 872):
  • Dette er en samling av enheter som hovedsakelig er engasjert i markedsrettet produksjon av varer og ikke-finansielle tjenester. Private ikke-finansielle foretak og næringslivsorganisasjoner inngår i denne sektoren. Videre inngår statens forretningsdrift, statlig eide foretak og kommunale foretak når virksomheten er markedsrettet (dvs. at bl.a. de regionale helseforetakene ikke inngår i denne sektoren, se konto 877).
• finansielle foretak (konto 873):
  • Eksempler på finansielle foretak er statlige låneinstitutter (som Husbanken, Statens lånekasse for utdanning, Innovasjon Norge og Garantiinstituttet for eksportkreditt), forretnings- og sparebanker, kredittforetak og forsikringsselskaper.
• husholdninger (konto 874):
  • Husholdningenes prinsipielle funksjon er å tilby arbeidskraft, konsumere varer og tjenester og utøve næringsvirksomhet. Husholdningene består av personlig næringsdrivende, borettslag, lønnstakere, pensjonister, trygdede, studenter, felleshusholdninger o.a.
• ideelle organisasjoner (konto 876)
  • Ideelle organisasjoner er egne juridiske og institusjonelle enheter som tilbyr sine tjenester til husholdningene og som er engasjert i ikke-markedsrettet virksomhet. Deres viktigste inntektskilder er overføringer fra offentlig forvaltning, medlemskontingenter og frivillige bidrag fra husholdningene og foretak.
• statsforvaltningen (konto 877)
  • Omfatter statskassen inklusive folketrygden og andre stats- og trygderegnskaper. Statens forretningsdrift og statlig eide foretak regnes ikke som en del av statsforvaltningen når de driver markedsrettet virksomhet. Et eksempel på ikke- markedsrettede foretak er de regionale helseforetakene, som regnes som del av statsforvaltningen i denne sammenheng.
• utlandet (konto 878):Denne institusjonelle sektoren omfatter alle utenlandske institusjonelle enheter som foretar transaksjoner med innenlandske institusjonelle enheter.

Opplysninger om institusjonell tilhørighet og sektorkode kan finnes i Enhetsregisteret i Brønnøysund, der virksomhetene ved behov kan undersøke innenlandske mottakeres sektortilhørighet. Dette gjelder med unntak av husholdninger (som ikke er selvstendig næringsdrivende). Oppslag mot registeret kan gjøres via internett (www.brreg.no). Ved å skrive inn navnet på foretaket/selskapet, får en opp nøkkelopplysninger inkl. sektorkode og -navn.

Sammenhengen mellom kontoer i kontogruppe 87 og sektorkoder slik de brukes av Statistisk sentralbyrå og i Enhetsregisteret, fremgår nedenfor:

• Kommuner og fylkeskommuner, konto 870 og 871: Sektorkode 6500.
• Ikke-finansielle foretak, konto 872: Sektorkoder som begynner med 1000 og 2000.
• Finansielle foretak, konto 873: Sektorkoder som begynner med 3000, 4000 og 5000.
• Husholdninger, konto 874: Sektorkoder som begynner med 8000.
• Ideelle organisasjoner, konto 876: Sektorkode 7000.
• Statsforvaltningen, konto 877: Sektorkode 6100.
• Utlandet, konto 878: Sektorkode 9000.

Tilskudd til privatpersoner som er trekk- og avgiftspliktig og som går via lønnssystemet skal føres på konto 874 Tilskudd til husholdninger. Arbeidsgiveravgiften anses som en del av tilskuddet og føres derfor også i kontogruppe 87 med motpost 1986 Arbeidsgiveravgift. Ved avstemming må av arbeidsgiveravgiften må både kontoklasse 5 og kontoklasse 8 hensyntas.

Etter bestemmelsene foreligger det ikke krav om at tilsagn om tilskudd må bokføres. Dette innebærer at det ikke er krav om bokføring av tilskudd før på utbetalingstidspunktet. Etter bestemmelsene punkt 6.3.4 er det imidlertid krav om at tilskuddsforvalter skal ha oversikt over inngåtte forpliktelser. Dette er bakgrunnen for at noen virksomheter bokfører tilsagn om tilskudd og krav om tilbakebetaling av tilskudd. De benytter altså kontospesifikasjonen og reskontro til å holde oversikt over gjeld knyttet til tilskuddsforvaltning. Dersom en virksomhet velger å bokføre tilsagn om tilskudd og krav om tilbakebetaling av tilskudd er det tidligste tidspunktet for bokføring av henholdsvis forpliktelsen og fordringen vedtakstidspunktet.

Tilskuddsforvaltning vises som en resultatnøytral gjennomstrømningspost nederst i resultatoppstillingen, se SRS 1 Presentasjon av virksomhetsregnskapet.

Etter SRS 10 kan virksomhetene velge å presentere tilskuddsforvaltning og andre overføringer til staten etter ett av følgende to alternativer:

• a) Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten presenteres etter kontantprinsippet. Dette innebærer at virksomheten må tilbakeføre (nullstille) eventuell bokført gjeld og fordringer som ikke er betalt på rapporteringstidspunktet.

• b) Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten presenteres etter samme prinsipper som de er bokført. Dette innebærer at virksomheten presenterer eventuell bokført gjeld og fordringer i et eget avsnitt i balansen. Det skal ikke gjøres avsetninger for tilsagn om tilskudd som ikke er bokført.

Nedenfor omtales først presentasjon etter kontantprinsippet, deretter omtales presentasjon etter samme prinsipper som tilskuddsforvaltningen og andre overføringer er bokført etter (alternativ b).

Alternativ a) Presentasjon etter kontantprinsippet

En måte å innrette bokføringen på kan være å kreditere all gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning på konto 250–251 med debitering på relevant konto i kontogruppe 85 og 87. For å presentere tilskuddsforvaltning etter kontantprinsippet krediteres aktuell konto eller kontogruppe i kontogruppe 85 og 87 med et beløp tilsvarende saldo på konto 250–251, med motpost på konto 255. Krediteringen i kontogruppe 85 og 87 bør spesifiseres på egen underkonto for å gi bedre oversikt. Konto 250–251 og 255 skal som hovedregel vise samme saldo på rapporteringstidspunktet, men med motsatt fortegn. Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning fremgår av kontospesifikasjonen, men vises ikke i balanseoppstillingen (summen av konto 250–251 og 255 vil være null).

For å vise tilskuddsforvaltning som en resultatnøytral gjennomstrømningspost krediteres konto 859 og 879 med det beløp som er utbetalt, med motpost (debitering) på underkonto 1998 for bruttobudsjetterte virksomheter. Kontogruppe 85 og 87 vil da gå i null.

For nettobudsjetterte virksomheter skal innbetalte tilskuddsmidler for videreformidling til andre føres debet bank og kredit konto 250–251 Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten. Tildelt tilskudd føres til debet på relevant konto i kontogruppe 87 og kredit konto 250–251. Kontogruppe 87 skal gå i null hver gang virksomheten presenterer et fullstendig virksomhetsregnskap (årsregnskap og delårsregnskap). Dette gjøres ved kreditering på konto 879 med debitering (motpost) på konto 250–251. Kontogruppe 25 vil også gå i null med mindre virksomheten har fått innbetalt tilskuddsmidler for videreformidling til andre som ennå ikke er utbetalt. I slike tilfeller vil kontogruppe 25 vise en kreditsaldo.

Eksempel bruttobudsjettert virksomhet – tilskuddsforvaltning

En bruttobudsjettert virksomhet har mottatt bevilgning på post 70 til utdeling av tilskudd til andre (tilskuddsforvaltning). Virksomheten har gitt tilsagn om tildeling av tilskudd på 150 kroner. På tidspunktet for avleggelse av regnskapet er 100 kroner utbetalt til tilskuddsmottakere.

Postering 1 og 2 gjøres løpende. Postering 3 og 4 er føringer som kan gjøres samlet ved periodeavslutning. De to siste posteringene gjøres for å presentere tilskuddsforvaltningen som en resultatnøytral gjennomstrømningspost etter kontantprinsippet. Postering 3 må reverseres i neste regnskapsperiode.

Etter dette viser de aktuelle kontoene følgende beløp:

I kolonnen ytterst til høyre ser vi at gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning ikke påvirker regnskapslinjen Annen kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen. Regnskapslinjen Avregnet med statskassen i balansen påvirkes heller ikke. Utbetaling av tilskuddsmidler og avregning av tilskuddsforvaltningen går mot hverandre. Presentasjonen av balansen er med andre ord ikke påvirket av fordringer og gjeld knyttet til tilskuddsforvaltning (summen av kontogruppe 25 vil være null). I resultatregnskapet presenteres tilskuddsforvaltning som en resultatnøytral gjennomstrømningspost. Kontogruppe 87 går i null.

Eksempel nettobudsjettert virksomhet – tilskuddsforvaltning

En nettobudsjettert virksomhet får bevilget og utbetalt 150 kroner for utdeling av tilskudd til andre. Bevilgingen gis på 50-post og er øremerket utdeling av tilskudd til andre og innbetalingen av bevilgningen føres derfor direkte på konto 250. På tidspunktet for avleggelse av regnskapet er 100 kroner utbetalt til tilskuddsmottakere.

Postering 1–3 gjøres løpende. Postering 4 og 5 er føringer som kan gjøres samlet ved periodeavslutning. De to siste posteringene gjøres for å presentere tilskuddsforvaltningen som en resultatnøytral gjennomstrømningspost etter kontantprinsippet. Postering 4 må reverseres i neste regnskapsperiode.

Etter dette viser de aktuelle kontoene følgende beløp:

Kolonnen ytterst til høyre viser at på rapporteringstidspunktet har virksomheten 50 kroner innestående på bank. Dette er mottatt bevilgning til tilskuddsforvaltning som ikke er utbetalt ennå. Regnskapslinjen Annen kortsiktig gjeld viser derfor også 50 kroner. Tilskuddsforvaltning vises som en resultatnøytral gjennomstrømningspost i resultatregnskapet og kontogruppe 87 går i null.

Alternativ b) Presentasjon etter samme prinsipper som tilskuddsforvaltningen og andre overføringer er bokført etter

Dette alternativet innebærer at tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten presenteres etter samme prinsipper som de er bokført. Konsekvensen er at virksomheten presenterer eventuell bokført gjeld og fordringer i et eget avsnitt i balansen. Det skal ikke gjøres avsetninger for tilsagn om tilskudd som ikke er bokført.

En måte å innrette bokføringen på kan være å kreditere all gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning på konto 250–251 med debitering på relevant konto i kontogruppe 85 og 87. For å vise tilskuddsforvaltning som en resultatnøytral gjennomstrømningspost krediteres konto 859 og 879, med motpost (debitering) på underkonto 1998 for bruttobudsjetterte virksomheter. Kontogruppe 85 og 87 vil da gå i null.

For nettobudsjetterte virksomheter skal innbetalte tilskuddsmidler for videreformidling til andre føres debet bank og kredit konto 250–251 Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten. Tildelt tilskudd føres til debet på relevant konto i kontogruppe 87 og kredit konto 250–251. Kontogruppe 87 skal gå i null hver gang virksomheten presenterer et fullstendig virksomhetsregnskap (årsregnskap og delårsregnskap). Dette gjøres ved kreditering på konto 879 med debitering (motpost) på konto 250–251.

Eksempel bruttobudsjettert virksomhet – tilskuddsforvaltning

En bruttobudsjettert virksomhet har mottatt bevilgning på post 70 til utdeling av tilskudd til andre (tilskuddsforvaltning). Virksomheten har gitt tilsagn om tildeling av tilskudd på 150 kroner. På tidspunktet for avleggelse av regnskapet er 100 kroner utbetalt til tilskuddsmottakere.

Postering 1 og 2 gjøres løpende. Postering 3 for å vise tilskuddsforvaltningen som en gjennomstrømningspost, kan gjøres samlet ved periodeavslutning.

Etter dette viser de aktuelle kontoene følgende beløp:

I kolonnen ytterst til høyre ser vi at gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning fremkommer med 50 kroner som er det virksomheten har gitt tilsagn om tilskudd, men ennå ikke utbetalt. Motposten til gjelden er regnskapslinjen Avregnet med statskassen i balansen. I resultatregnskapet presenteres tilskuddsforvaltning som en resultatnøytral gjennomstrømningspost. Kontogruppe 87 går i null.

Eksempel nettobudsjettert virksomhet – tilskuddsforvaltning

En nettobudsjettert virksomhet får bevilget og utbetalt 150 kroner for utdeling av tilskudd til andre. Bevilgingen gis på 50-post og er øremerket utdeling av tilskudd til andre og innbetalingen av bevilgningen føres derfor direkte på konto 250. På tidspunktet for avleggelse av regnskapet har virksomheten gitt tilsagn om tilskudd på 130 kroner, mens 100 kroner utbetalt til tilskuddsmottakere.

Postering 1–3 gjøres løpende. Postering 4 for å vise tilskuddsforvaltning som en gjennomstrømningspost, kan gjøres samlet ved periodeavslutning.

Etter dette viser de aktuelle kontoene følgende beløp:

Kolonnen ytterst til høyre viser at på rapporteringstidspunktet har virksomheten 50 kroner innestående på bank. Dette er mottatt bevilgning til tilskuddsforvaltning som ikke er utbetalt ennå. Regnskapslinjen Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning viser derfor også 50 kroner. Denne består av 20 kroner som ikke er tildelt ennå, og 30 kroner hvor det er gitt tilsagn men tilskuddet er ikke utbetalt ennå. Tilskuddsforvaltning vises som en resultatnøytral gjennomstrømningspost i resultatregnskapet og kontogruppe 87 går i null.

Kontogruppe 88 Disponering - Periodens resultat (til virksomhetskapital)

Konto 880 Disponering (periodens resultat) benyttes til å overføre periodens resultat til virksomhetskapital, konto 205. Denne kontogruppen benyttes bare av virksomheter som har særskilt fullmakt til å opptjene virksomhetskapital, primært nettobudsjetterte virksomheter.

Konto 882 Disponering fond – til/fra opptjent fondskapital benyttes ved disponering av periodens resultat for statlige fond med motpost 208 Opptjent fondskapital.

Kontogruppe 89 Avregning - Resultat av periodens aktiviteter

Konto 890 benyttes av nettobudsjetterte virksomheter til å avregne periodens resultat av bevilgningsfinansiert virksomhet. Motposten er konto 216.

Konto 895 benyttes til å avregne periodens resultat for bruttobudsjetterte virksomheter i de tilfeller der det er aktuelt. Motposten er underkonto 1999 Avregning - resultat av periodens aktiviteter.