Brudd på vilkår og mulige reaksjonsformer
I forbindelse med kontroll av rapportene, er det ikke uvanlig å avdekke brudd på vilkårene. Mulige reaksjoner bør være vurdert når ordningen utformes og skal beskrives i tilskuddsbrevet.
Brudd på vilkårene for tilskuddet er som oftest ikke tilsiktet, men kan være en følge av:
- uklarheter i regelverk eller tilskuddsbrev
- menneskelige feil eller misforståelser
- utforutsette omstendigheter, for eksempel alvorlig sykdom
I slike tilfeller bør det være dialog mellom tilskuddsforvalter og tilskuddsmottaker. Tilskuddsmottakeren bør gis anledning til å rette opp feil. Det kan vurderes å gi eller anledning til å ettersende informasjon. I dette steget kan det være nyttig å veilede mottakeren for å hindre fremtidige feil.
Hvis tilskuddsmottaker fortsatt ikke leverer tilfredsstillende rapportering, kan andre reaksjoner vurderes – innenfor rammene av mulige reaksjoner beskrevet i regelverk og tilskuddsbrev.
Mislighold
Brudd på vilkår kan også være mislighold, det vil si bevisst feil bruk av tilskuddsmidlene. Forholdene som gir grunnlag for mistanke, må undersøkes med en grad av grundighet som står i forhold til omfang og konsekvenser av det eventuelle misligholdet.
I tilfeller der mistanke eller skyld i mislighold knytter seg til en enkeltperson hos tilskuddsmottakeren, vil det være hensiktsmessig å først gi organisasjonen anledning til å rydde opp.
Mulige reaksjonsformer
Les om mulige reaksjonsformer ved brudd på vilkår i punkt 5.3.6 i veiledningsnotatet
Om forvaltningslovens og økonomiregelverkets krav til utformingen og forvaltningen av statlige tilskuddsordninger
Hensikten med å reagere er å bidra til at tiltaket blir gjennomført i samsvar med vedtaket, og å hindre at statens midler blir brukt i strid med betingelsene og vilkårene for tildelingen. Dette er viktig for å sikre god måloppnåelse.
Man kan ikke fastsette reaksjoner overfor tilskuddsmottaker som går lenger enn det man i hvert enkelt tilfelle har rettslig grunnlag for og reaksjonen må heller ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å bidra til at vedtaket blir oppfylt og at statens midler ikke blir misbrukt. Reaksjonen må være forholdsmessig, det vil si at den må stå i forhold til hvor mye midler det er snakk om og hvor ressurskrevende det vil være å følge opp. Reaksjonen kan ikke ha til hensikt å straffe mottakeren.
Dersom tyngende vilkår i vedtaket eller forutsetninger for å innvilge tilskudd brytes, kan det også vurderes om forvaltningen, i stedet for å ilegge reaksjoner, skal lempe på vilkårene. Det følger av forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a at et forvaltningsorgan alltid kan endre sitt vedtak dersom «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser».
Regnskapsføring av tilbakebetalte midler
Tilskuddsforvalteren skal ha rutiner for innkreving og tilbakebetaling, jf. bestemmelsene punkt 6.3.5. Tilbakebetalte midler fra tidligere budsjettår skal tilskuddsforvalter føre på kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse. Tilbakebetaling av midler som ble bevilget på poster med stikkordet «kan overføres», kan føres på den aktuelle utgiftsbevilgningen når det skjer i samme budsjettår som midlene er utbetalt, eller i de to følgende årene.
Les mer i Finansdepartementets rundskriv 101 punkt 4.4.1 og avsnittet Om tilbakebetaling av tilskudd og andre tilbakebetalinger og i veileder i statlig budsjettarbeid punkt 2.2.2.5.
Bestemmelsene punkt 5.4.2.5 og 5.4.3 omtaler inntekter i staten, og har en viss overføringsverdi når det gjelder om og når innkrevingen kan stilles i bero hvis det ikke er mulig å inndrive kravet. Det skal være en balanse mellom størrelsen på beløpet og ressursene som trengs for innkrevingen. Det må dokumenteres hva som har blitt gjort for å innkreve beløpet.
Tenk igjennom
- Har du som forvalter godt nok hjemmelsgrunnlag i tilskuddsbrevet eller regelverket til å følge opp tilskuddsmottaker på en god måte?
- Opplever dere ofte brudd på vilkår? Kan det være grunn til å justere vilkår og eventuelt rapporteringskrav?