Vurdere rapporter og måloppnåelse

Målet og kriteriene for måloppnåelse for tilskuddsordningen er utgangspunktet for å vurdere måloppnåelse. Se Utforme hovedelementene (lenke).

Kriteriene for måloppnåelse skal beskrive hvilken informasjon som skal innhentes for å belyse om målet for ordningen er nådd.

Kriteriene for måloppnåelse vil kunne materialisere seg som rapporteringskrav overfor tilskuddsmottakerne. Rapportene fra tilskuddsmottakerne vil dermed være en av kildene til informasjon som kan belyse måloppnåelsen. Andre kilder til informasjon om måloppnåelse kan være offentlig statistikk eller evalueringer.

Bruk resultatkjeden

Det kan være nyttig å bruke resultatkjeden i arbeidet med å vurdere måloppnåelse (den er også nyttig når mål og kriterier skal utformes):

Målet for ordninger bør som regel ligge til høyre i resultatkjeden på bruker- og samfunnseffektnivå. Tilskuddsmottaker mottar typisk tilskudd til å gjennomføre aktiviteter eller levere produkter eller tjenester – som ligger mer til venstre i resultatkjeden.

Komplekse sammenhenger

Hvis det er tydelige årsakssammenhenger fra aktiviteter, produkter og tjenester til mål og effekter, vil det være relativt enkelt å vurdere måloppnåelse. Men ofte er det snakk om mer komplekse sammenhenger. Hvis målet er overordnet eller omfattende og komplekst, kan det være vanskeligere å se at aktiviteter, produkter og tjenester bidrar direkte til målet i form av effekter på bruker- og samfunnsnivå. Ofte kan også tilskuddsordningen være et av flere tiltak for å nå målet.

Det er derfor viktig å tenke på hvordan måloppnåelsen skal kunne vurderes allerede når ordningen utformes, slik at mål og kriterier for måloppnåelse innrettes slik at det blir mulig å vurdere måloppnåelsen.     

Departementet og tilskuddsforvalters ansvar

Departementet og tilskuddsforvalteren har ansvaret for å sikre god måloppnåelse i ordningen, både gjennom innspill til utforming av ordningen, vurdering av søknader og oppfølging av effektene. For de ordningene hvor det er mye skjønn i vurderingen av søknadene, vil tilskuddsforvalter ha særlig ansvar for god måloppnåelse.

Tilskuddsmottakers ansvar er knyttet til å bruke tilskuddet i tråd med vilkår i regelverket for ordningen og tilskuddsbrevet og innholdet i egen søknad. Noen ganger kan ordningen være innrettet slik at tilskuddsmottaker også kan si noe om effekter av sin aktivitet på bruker- eller samfunnsnivå, da vil det inngå i rapporteringskravene til mottakeren. 

Informasjon fra tilskuddsmottakernes rapporter

Det vil være en forutsetning for måloppnåelse i ordningen at tilskuddsmottakerne har brukt tilskuddet i tråd med vilkårene. Rapporteringskravene må være utformet slik at forvalteren får svar på dette. Det vil også være avgjørende at tilskuddsmottakeren har gjennomført aktivitet i tråd med egen søknad. Forvalteren har vurdert søknaden og antatt på grunnlag av den at tilskuddsmottakeren vil bidra godt til måloppnåelse for ordningen. Se Kontrollere og vurdere rapportene (lenke)

Rapporteringskravene kan i noen tilfeller også være slik at tilskuddsmottaker gjør vurderinger av effekten for brukerne.

Det vil for enkelte ordninger, avhengig av type mål og kriterier, være aktuelt å vurdere grader av gjennomføring eller resultater hos tilskuddsmottakeren, sett i forhold til egen søknad og i forhold til kriteriene for måloppnåelse. Dette gjøres gjerne ved bruk av skjønn. Det kan da for eksempel brukes en enkel tredeling med høy, middels og lav.

Informasjon fra andre kilder

En annen kilde til informasjon om måloppnåelse kan være offentlig statistikk (f.eks. fra Statistisk sentralbyrå eller KOSTRA). Hvis det for eksempel gis tilskudd til svømmeopplæring og et kriterium for måloppnåelse er færre drukningsulykker, vil informasjon om det sannsynligvis ikke kunne fås fra tilskuddsmottakerne, men fra offentlige kilder.

Evaluering eller forskning i ulike faser kan også gi informasjon om måloppnåelse. Slike tiltak bør ses i sammenheng med den årlige rapporteringen fra mottakerne. Ved utforming av tilskuddsordningen må det vurderes hvordan de ulike kildene best mulig kan gi et samlet bilde av måloppnåelsen i ordningen. Se Evaluere tilskudd (lenke).

Noen ganger vil det også ta tid før måloppnåelsen kan måles, for eksempel hvis svømmeopplæring gis på lavere klassetrinn og målet er at elever skal kunne svømme på et høyere klassetrinn.

Følge opp vurdering av måloppnåelse

Når måloppnåelsen vurderes, er det en god anledning til å vurdere om det er behov for å endre innretningen av ordningen. Bør mål, kriterier for måloppnåelse, tildelingskriterier eller rapporteringskrav justeres?  

Dersom det er behov for endringer i tilskuddsordningen, kan det være nødvendig å gå tilbake til Stortinget i en budsjettproposisjon. Det kan i noen tilfeller også være grunn til å vurdere om ordningen skal avvikles.