Fastsette regelverk
Departementet skal fastsette regelverk for alle tilskuddsordninger. Regelverket setter rammer for forvaltningen av tilskuddsordningen og skal i de fleste tilfeller fastsettes som forskrift.
Departementet skal fastsette regelverket uavhengig av om departementet selv eller andre er tilskuddsforvalter. Utformingen av regelverket gjøres ofte i samarbeid med tilskuddsforvalter.
Budsjettvedtaket fra Stortinget sammen med hovedelementene slik de er presentert i budsjettproposisjonen, legger premissene når regelverket for tilskuddsordningen skal utformes og fastsettes.
6.2.3 Fastsettelse av tilskuddsregelverk
Departementet skal fastsette et regelverk for tilskuddsordningen som regulerer hovedelementene som nevnt i pkt. 6.2.1 bokstav a til d, og eventuelt også bokstav e.
De delene av regelverket som retter seg mot private, og som derfor er forskrift etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c, må forberedes og fastsettes etter bestemmelsene om forskrifter i forvaltningsloven kapittel VII.
Departementet kan, dersom det finner det hensiktsmessig, fastsette hele regelverket som forskrift.
Regelverket setter rammer for forvaltningen av tilskuddsordningen og er den vesentlige informasjonen til potensielle søkere og senere mottakere av midler fra ordningen.
Det kan være nødvendig å konkretisere hovedelementene slik de ble presentert for Stortinget i regelverket for tilskuddsordningen. Bakgrunnen for konkretiseringen kan være et behov for å styrke tilskuddsforvalterens mulighet til å sikre at statens midler brukes effektivt og etter intensjonen. Konkretiseringen kan også klargjøre eller ivareta søkernes rettigheter, for eksempel i form av tydelige tildelingskriterier.
Hvis utredningen og budsjettomtalen ikke gir det nødvendige grunnlaget for å konkretisere, kan det være behov for å jobbe videre med de seks spørsmålene i utredningsinstruksen. Hvis konkretiseringen går utover eller synes å endre Stortingets vedtak, må departementet vurdere om det er nødvendig å gå tilbake Stortinget.
Bestemmelsene regulerer ikke hvordan hovedelementene skal omtales i regelverket, eller rekkefølgen av dem. Hensiktsmessig og effektiv tilskuddsforvaltning forutsetter at hovedelementene er tydelig formulert og har logisk sammenheng. Se Hovedelementene skal vurderes i nøye sammenheng med hverandre (lenke).
Når er regelverket for ordningen en forskrift?
For veiledning i arbeidet med forskrift, viser vi til kap. 3 «Om hovedelementene i tilskuddsregelverket – når kreves det forskrift?» i veiledningsnotatet Om forvaltningslovens og økonomiregelverkets krav til utformingen og forvaltningen av statlige tilskuddsordninger.
Her gjengir vi noen hovedpunkter fra veiledningsnotatet:
Rettigheter og plikter til private er forskrift
Innholdet i regelverket er avgjørende for om det skal fastsettes som forskrift. De fleste tilskuddsordninger som går til private vil oppfylle kriteriene for hva som er en forskrift i forvaltningsloven § 2:
§ 2. (definisjoner).
I denne lov menes med:
a. vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);
b. enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;
c) forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;
Rettigheter forstås i denne sammenhengen ganske vidt som muligheten til å søke om og motta tilskudd. Plikter viser til å fylle vilkårene i forskriften eller tilskuddsbrevet.
Forvaltningsorganer (for eksempel en kommune) likestilles med privat rettssubjekter i forskrift og vedtak dersom organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha, se forvaltningsloven, § 2, fjerde ledd. Det innebærer at offentlige forvaltningsorganer behandles på samme måte som private i ordninger der de søker på lik linje med private.
Se også Søknadsbehandlingen skal følge forvaltningsloven (lenke)
Bestemmende kriterier er forskrift
Hvis tildelingskriteriene sammen med målet for ordningen gir grunnlag for å avgrense hvem som er aktuelle tilskuddsmottakere, så er kriteriene «bestemmende» for privates rettigheter og skal gis som forskrift. Det samme gjelder tildelingskriterier som gir grunnlag for å fastsette tilskuddsbeløpet og hva tilskuddet kan brukes til. Dersom ett eller noen elementer i regelverket er konkret og direkte bestemmende selv og noen elementer isolert sett ikke er bestemmende., vil det være hensiktsmessig av hensyn til helheten å fastsette hele regelverket som forskrift.
Hvis tilskuddsregelverket fastsetter vilkår for å gjøre forvaltningen i stand til å følge opp og kontrollere tiltaket, vurdere måloppnåelsen og evaluere ordningen, vil disse oftest være bestemmende for tilskuddsmottakers rettigheter og plikter. I slike tilfeller vil også disse hovedelementene ha forskrifts innhold.
Regelverket og tilskuddsbrevet virker sammen
Det er viktig å se regelverket for ordningen (forskriften) og tilskuddsbrevet (vedtaket) i sammenheng. Alle vilkår i form av betingelser som er viktige før et vedtak fattes i tilskuddsordningen, må beskrives i regelverket for ordningen. Dette gjelder blant annet betingelser for hvem som kan motta tilskudd og til hva (tildelingskriterier).
Vilkårene som gjelder etter et vedtak er fattet, bør som hovedregel også beskrives i regelverket. Dette gir informasjon og forutsigbarhet til søkeren om hva som forventes av dem. De fleste av disse vilkårene gjentas i tilskuddsbrevet.
Hvis tilskuddsregelverket ikke er en forskrift, vil det være særlig viktig å omtale vilkårene i tilskuddsbrevet (vedtaket). Vilkårene må i slike tilfeller stå i tilskuddsbrevet for å sikre at forvaltningen har det nødvendige hjemmelsgrunnlaget, eksempelvis for oppfølging og kontroll.
For mer om tilskuddsbrevet, se Behandle søknader og gjøre vedtak (lenke).
Fastsette forskrift
Les om utforming av tilskuddsforskrifter i kapittel 4 i veiledningsnotatet
Om forvaltningslovens og økonomiregelverkets krav til utformingen og forvaltningen av statlige tilskuddsordninger.
Lovavdelingen i Justisdepartementet har utarbeidet en veileder om Lovteknikk og lovforberedelse som også gjelder for forskriftsarbeid.
En forskrift skal fastsettes etter forvaltningsloven kapittel VII. Her stilles det krav til utredning, høring, form og kunngjøring. Høringen skal omfatte forslag til forskrift sammen med et høringsnotat med relevante vurderinger fra utredningen og beslutningsgrunnlaget, eksempelvis en forutgående utredning. Noen ganger vil det være aktuelt med departementsforeleggelse før høring. Å involvere berørte parter og få synspunkter fra berørte myndigheter er viktig for å sikre god kvalitet på beslutningsgrunnlaget og ivareta demokratiske rettigheter når offentlig politikk utformes.
Tenk igjennom
- Vil regelverket fungere som gode rammer for forvaltning av tilskuddsordningen?
- Er det som virker bestemmende overfor søkere og mottakere tatt med i forskriften?
- Er det god sammenheng mellom regelverket (forskriften) og tilskuddsbrevet (vedtaket)?