I denne veilederen brukes begreper som er en del av dagligtalen i virksomheter og i fagdepartement. Forståelsen av begrepene er imidlertid ikke alltid lik, og det oppstår derfor fra tid til annen misforståelser knyttet til begrepsbruken. Vi har derfor samlet noen sentrale begrep i alfabetisk rekkefølge i denne oversikten, og angir det meningsinnholdet de har i denne veiledningen.
Avskrivninger
Avskrivning er en systematisk fordeling av eiendelens avskrivbare beløp over eiendelens utnyttbare levetid, jamfør SRS 17.
Balansen
Balansen viser hva virksomheten eier (eiendeler), og hvordan eiendelene er finansiert (statens kapital og gjeld). Summen av eiendelene på den ene siden og summen av statens kapital og gjeld på den andre siden skal alltid balansere, det vil si vise samme sum. Bruttobudsjetterte virksomheter har ikke statens kapital i sin balanse. Du kan lese mer om balansen på dfo.no.
Effektiv ressursbruk
Effektiv ressursbruk dreier seg både om formålseffektivitet («å gjøre de riktige tingene») og produktivitet («å gjøre tingene riktig»). Ressursbruken i en virksomhet kan hevdes å være effektiv dersom virksomheten i stor grad «gjør de riktige tingene riktig» - slik at virksomheten oppnår ønskede effekter uten å sløse med ressursene.
Satt på spissen, det hjelper ikke at virksomheten «gjør tingene riktig» dersom virksomheten «gjør feil ting». For eksempel er det bedre å gjennomføre tiltak som har ønsket effekt med «noe mer ressursbruk» enn å gjennomføre tiltak (uten å sløse med ressursene) som ikke gir like god effekt. På den måten er god formålseffektivitet relativt sett viktigere enn god produktivitet.
Eiendel
Eiendelene deles inn i anleggsmidler og omløpsmidler. Anleggsmidler er varige og betydelige eiendeler (langsiktige). Omløpsmidler er eiendeler til mer kortsiktig bruk, det vil si at de vil bli forbrukt eller solgt i løpet av de nærmeste 12 månedene. Du kan lese mer om eiendeler på dfo.no.
Etatsstyring
Etatsstyring er en viktig oppgave for departementene. Den omfatter styring og oppfølging av underliggende statlige virksomheter som er en del av statsforvaltningen. Begrepet etatsstyring brukes om aktiviteter av faglig og administrativ karakter for å påvirke og følge opp resultatene og oppgaveløsingen til en underliggende virksomhet. Du kan lese mer om etatsstyring i Finansdepartementets veileder.
Gjeld
Gjeld består av avsetning for langsiktige forpliktelser, annen langsiktig gjeld, kortsiktig gjeld og gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer. Du kan lese mer om gjeld på dfo.no.
Inntekt
Inntekter i et periodisert regnskap består av påløpte drifts- og finansinntekter. Driftsinntektene består av inntekt fra bevilgninger, inntekt fra tilskudd og overføringer, inntekt fra gebyrer, salgs- og leieinntekter og andre driftsinntekter. Du kan lese mer om inntektene på dfo.no.
Inntekter i staten og statlige virksomheters kontantregnskap består av mottatte innbetalinger samt posteringer på inntektskapittel og post uten innbetalinger som føres mot mellomværende med statskassen, jamfør Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.5.2 og rundskriv R-101 punkt 5.1.1.
Kapitalregnskap
Kapitalregnskapet skal gi en oversikt over statens og trygdenes finansielle eiendeler og gjeld og vise sammenhengen med bevilgningsregnskapet, jamfør punkt 3.3.1 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Etter punkt 3.5.3 skal kapitalpostene fremgå som eiendeler eller forpliktelser i virksomhetens kontospesifikasjon.
Kontantbudsjett
Et kontantbudsjett er virksomhetens detaljerte budsjett som bygger på de samme prinsippene som statsbudsjettet, men hvor virksomheten fordeler inntektene og utgiftene på aktuelle inntekts- og utgiftskapitler og poster samt aktuelle artskontoer på hensiktsmessig nivå.
Kontantprinsippet
Kontantprinsippet er ett av de fire grunnleggende prinsippene for budsjettering og rapportering til statsregnskapet. Etter et rent kontantprinsipp regnskapsføres inntekter og utgifter når det skjer en kontant betaling. Det kontantprinsippet som benyttes ved budsjettering og rapportering til statsregnskapet er modifisert gjennom bruk av mellomværende med statskassen, jamfør Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.5.2 og rundskriv R-101 punkt 5.1.1. I tillegg har vi et krav om å bokføre mer i kontospesifikasjonen enn det som rapporteres til statsregnskapet, slik at kontospesifikasjonen også ved bruk av kontantprinsippet inneholder informasjon om kundefordringer og leverandørgjeld. Bevilgningsregnskapet føres etter et (modifisert) kontantprinsipp.
Kontantregnskap
Begrepet kontantregnskap benyttes i denne veilederen om virksomhetens grunnlag for rapportering til bevilgningsregnskapet.
Kostnad
Kostnader i et periodisert regnskap er et uttrykk for forbruk av ressurser målt i kroner. I veiledningen bruker vi begrepene kostnader og ressursbruk litt om hverandre. Når vi skriver kostnader i veilederen mener vi samtidig ressursbruk målt i kroner, og når skriver vi ressursbruk mener vi implisitt kostnader.
Kostnader i et periodisert regnskap består av påløpte drifts- og finanskostnader. Driftskostnadene består av varekostnader, lønnskostnader, avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler og andre driftskostnader. Du kan lese mer om kostnader på dfo.no.
Kostnadsproduktivitet
Kostnadsproduktivitet dreier seg om sammenhengen mellom forbruk av innsatsfaktorer (arbeidskraft, innkjøpte varer og tjenester og eiendeler) og produksjon (varer og tjenester). Virksomhetens kostnadsproduktivitet er høy dersom virksomheten produserer og leverer sine produkter og tjenester uten å sløse med ressursene.
Periodiseringsprinsippet
Periodiseringsprinsippet er et av to hovedprinsipp for utarbeidelse av en virksomhets årsregnskap i staten. Det innebærer at inntekter inngår i regnskapet i den perioden de er opptjent, og kostnader inngår i regnskapet i den perioden de er påløpt.
Periodisert budsjett
Et periodisert budsjett viser når kostnader forventes påløpt (for eksempel hvilken type kostnad, hvilket beløp og hvilken måned), og når inntekter forventes opptjent (for eksempel hvilken type inntekt, hvilket beløp og hvilken måned). Et periodisert budsjett kan være egnet for å følge opp og holde kontroll på kostnader og inntekter gjennom året.
Periodisert regnskap etter SRS
Et periodisert virksomhetsregnskapet etter SRS består av et resultatregnskap med inntekter og kostnader, og en fullstendig balanse med eiendeler og gjeld. Du finner mer om SRS på dfo.no.
Periodiserte nøkkeltall
Med periodiserte nøkkeltall menes nøkkeltall som er basert på bruk av periodisert regnskap etter SRS, inntekter, kostnader, eiendeler eller gjeld, eventuelt sammen annen informasjon, for eksempel informasjon om månedsverk eller årsverk. Et slikt eksempel kan være reise- og diettkostnader per årsverk.
Ressursbruk
Med ressursbruk menes den ressursinnsatsen (egne ansatte, varer og tjenester, realkapital) som medgår i virksomhetens aktiviteter for å skape resultater. I veiledningen bruker vi begrepene kostnader og ressursbruk litt om hverandre. Kostnader er jo ressursbruk målt i kroner, og når vi skriver kostnader mener vi samtidig ressursbruk målt i kroner, og skriver vi ressursbruk mener vi implisitt kostnader.
Resultatregnskapet
Resultatregnskapet etter SRS gir informasjon om inntekter og kostnader fordelt på art etter periodiseringsprinsippet. I resultatregnskapet får regnskapsbruker informasjon om type inntekt som for eksempel salgs- og leieinntekt, inntekt fra gebyrer, inntekter fra tilskudd eller finansinntekter. Tilsvarende gis det informasjon om type kostnad som for eksempel lønnskostnader, avskrivninger og andre driftskostnader. Majoriteten av inntekter i statlige virksomheter kommer i form av bevilgning, det er derfor naturlig at regnskapsleser fokuserer på kostnader i et virksomhetshetsregnskap etter SRS.Du kan lese mer om resultatregnskapet på dfo.no.
SRS
SRS er en forkortelse for de statlige regnskapsstandardene. Regnskapsstandardene inneholder regler om hvordan statlige virksomheter som benytter disse standardene, skal utarbeide og presentere sitt virksomhetsregnskap.
Statlige regnskapsstandarder (SRS)
Finansdepartementet har fastsatt elleve statlige regnskapsstandarder (SRS). Regnskapsstandardene inneholder regler om hvordan statlige virksomheter som benytter disse standardene, skal utarbeide og presentere sitt virksomhetsregnskap. Standardene er gjort obligatoriske for alle statlige virksomheter ved endringer i økonomiregelverket i august 2021, med en innføringsperiode på fem år fra 1. januar 2022 for de virksomhetene som ikke benytter SRS.
Du finner mer om SRS på dfo.no.
Styringsinformasjon
Styringsinformasjon består av data, analyse og vurderinger. Styringsinformasjonen skal ivareta behovet for kontroll (etterlevelse) og behovet for læring og utvikling. Du kan lese mer om dette i 5 steg på veien til god styringsinformasjon.
Utgift
Utgifter i statens og statlige virksomheters kontantregnskap består av utbetalinger samt posteringer på utgiftskapittel og post uten utbetalinger som føres mot mellomværende med statskassen, jamfør Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.5.2 og rundskriv R-101 punkt 5.1.1.
Økonomisk egenart
Med økonomisk egenart mener vi hvordan virksomheten er finansiert (sammensetning av inntekter), hvordan ressursbruken er fordelt (sammensetning av kostnader) og hvordan balansen er sammensatt (eiendeler og gjeld).
Vesentlighet
Vesentlighet er definert i SRS 1. Vesentlighet: Utelatelser eller feilaktige opplysninger om inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld anses som vesentlige dersom de hver for seg eller samlet kan påvirke økonomiske beslutninger som tas av brukere på grunnlag av virksomhetsregnskapet. Vesentlighet avhenger av utelatelsens eller den feilaktige opplysningens størrelse og art vurdert ut ifra de rådende omstendighetene. Inntekten, kostnaden, eiendelen eller gjeldens størrelse eller art, eller en kombinasjon av disse, kan være en avgjørende faktor.
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet på denne siden, ta kontakt med: